Ny jobbtrend sprer seg i Kina: – Ikke et eksotisk fenomen

6 hours ago 2

En norsk professor er ikke overrasket over fenomenet. Hun mener det minner om tendenser vi finner her hjemme.

KONTORTREND: Én ting ved trenden får ekspertene til å stusse. Foto: Nicolas Asfouri / AFP / NTB

Publisert 14.09.2025 23:46

Saken oppsummert

Flere unge arbeidsledige i Kina leier kontorplasser for å late som de jobber, ifølge BBC.
Fenomenet er et resultat av et vanskelig arbeidsmarked og økonomisk usikkerhet, ifølge norsk professor.
Kontorfellesskapene gir en følelse av verdighet og struktur i hverdagen, mener en av dem som leier en slik kontorplass.
Trenden kan sammenlignes med lignende fenomener i andre land, som Japan, ifølge professoren TV 2 har snakket med.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

I Kina har det oppstått et nytt fenomen.

Unge, arbeidsledige folk betaler for kontorplasser slik at de kan late som de har et sted å jobbe, ifølge BBC.

Doktor Christian Yao, førsteamanuensis ved handelshøyskolen Victoria Universitet av Wellington i New Zealand, bekrefter trenden.

– Det er nå veldig vanlig å late som om man jobber, sier Yao til den britiske kringkasteren.

En «ubrukelig person»

Et av firmaene som tilbyr utleie av kontorplass heter «Pretend To Work Company», ifølge artikkelen. Kontoret ligger i byen Dongguan, sør i Kina.

Mannen bak firmaet sier han selv har vært arbeidsledig.

– Jeg selger ikke en arbeidsstasjon, men verdigheten av å ikke være en ubrukelig person, sier eieren av selskapet til avisa.

Ifølge han er det både nyutdannede, frilansere og skribenter som benytter seg av tilbudet.

Gjennomsnittsalderen er 30 år, og den yngste er 25 år, ifølge eieren.

Prisen for å leie en slik kontorplass er vanligvis mellom 30 til 50 yuan per dag, skriver BBC. Det tilsvarer mellom 40 til 70 norske kroner.

Trekkes av gruppedynamikk

Kontorplass-leier Shui Zhou (30) sier kontorfellesskapet har gjort han lykkeligere:

– Det er som om vi jobber sammen som en gruppe, sier Zhou til BBC, etter å ha vært leietaker hos «liksom-kontoret» i tre måneder.

På kontorene, som ofte er utstyrt med datamaskiner, møterom og te-rom, kan leietakerne bruke tiden til å søke jobber eller starte sine egne bedrifter, ifølge artikkelen.

Andre bruker kontoroppholdet som bevis på praksiserfaring overfor universitetet sitt.

I sosiale medier finnes det flere innlegg som gjengir trenden. BBC skriver at stor etterspørsel av slike «liksomkontorer» har ført til en oppblomstring av dem i en rekke kinesiske storbyer.

Et hardt arbeidsmarked

Heidi Østbø Haugen, professor i kinastudier ved Universitetet i Oslo, forklarer at Kina sliter med treg økonomi og har et vanskelig arbeidsmarked.

Mange unge strever med å få seg jobb, også de som har tatt høy utdanning. Behovet for slike «liksomkontor» i Kina er et uttrykk for dette, mener hun.

– Kina har fått flere universiteter og studieplasser de siste årene og mange familier satser på barnas utdanning. Det er veldig mange flere med høy utdanning nå enn før, sier hun.

Derfor er det flere unge voksne med høy utdanning enn det er arbeidsplasser til dem, forklarer professoren.

– Redd for å miste ansikt

Haugen sammenlikner trenden med et fenomen som preget Japan på 1990-tallet.

– Menn som mistet jobben etter finanskrisen tok på seg skjorte, slips og dress, gikk ut om morgenen og kom hjem om kvelden, forteller eksperten.

– Det tok mange år før folk skjønte at de faktisk var arbeidsløse, fortsetter hun.

Saken ble omtalt av The New York Times i år 2000.

– Det sier kanskje noe om hvor viktig det er for folk å ha en jobb. Man er redd for å miste ansikt hvis man ikke har en jobb, sier Haugen.

Professoren mener unge kineseres ønske om et «liksomkontor» gjenspeiler et samfunnsproblem som finnes flere steder.

– Jeg tror det er bra å ikke tenke på dette som et veldig eksotisk fenomen. At unge i hele verden er bekymret for framtiden nå, det er ikke noe spesielt, sier eksperten.

– Studentene mine er veldig opptatt av hva slags jobb de kan få, og om den utdanningen de har valgt, er bra for å få seg en jobb, fortsetter hun.

Kommer seg ut av hjemmet

Tiden etter endt utdanning kan være et stort sprang for mange, mener Haugen. Særlig når jobbtilbudene ikke står på rekke og rad.

– Jeg har sett liknende atferd her i Norge. Hvis unge skal ha seg en jobb, tar de gjerne på seg fine klær som om de allerede hadde den jobben de ønsker, sier professoren om sine egne studenter.

Haugen ser positive sider ved kontorfellesskapene i Kina.

– Hvis målet er å jobbe i et spennende miljø med andre med universitetsutdanning eller i kreative yrker, føles det kanskje litt mer innenfor rekkevidde på et felleskontor med andre i samme situasjon, enn helt alene på hybelen eller hjemme hos mor, sier professoren.

– Lite sannsynlig

Likevel er det en stor hake her.

Hvordan finansierer man en kontorplass hvis man ikke har inntekt?

Det stusser daglig leder Benjamin Sundberg i selskapet Homni AS over.

Selskapet driver en nettside som kobler utleiere av kontorlokaler sammen med potensielle leietakere.

De som leier er som regel mindre bedrifter, startups, konsulenter og frilansere, forteller Sundberg.

– Vi har ikke sett dette som en trend i Norge. Her handler kontorleie først og fremst om produktivitet, nettverk og tilgang til gode fasiliteter, sier han.

Hvis man skal skaffe seg en «fleksibel plass» på et felleskontor i Oslo sentrum, må man betale rundt 2000 til 3000 kroner i måneden, ifølge Sundberg.

For en privat plass på et felleskontor ligger prisen ofte mellom 4000 og 8000 kroner i måneden, fortsetter han.

– Det er lite sannsynlig at en person uten jobb kan leie en slik kontorplass. Prisnivået gjør at kontor først og fremst er attraktivt for bedrifter, gründere og selvstendig næringsdrivende, sier Sundberg.

– Søker sammen

Professor Haugen er enig i at et slikt leieforhold vil være uten rekkevidde for de fleste. Likevel har hun en teori om hvordan enkelte unge kineserne kan ha fått det til:

– Overraskende mange unge mennesker i Kina får økonomisk støtte fra foreldrene sine, sier eksperten.

– Så dette er for de rike?

– Hvis man er privilegert, så tenker jeg at dette kan være en god idé, sier hun.

Sundberg i Homni AS utelukker ikke at man kan se liknende tilfeller i Norge i tiden fremover.

– Det viser hvor viktig fellesskap og struktur kan være for mennesker. Et kontor handler ikke bare om et skrivebord, men også om å ha rammer i hverdagen og være en del av et miljø, sier han.

Haugen sier hun godt kan anbefale unge, arbeidsløse nordmenn å gjøre noe liknende:

– Det at mennesker søker sammen, når de er frustrerte og maktesløse fordi de ikke finner seg jobb, det kan det jo være noe fint i, sier hun.

Read Entire Article