8 hours ago
2
I skyggen av valgkampen har et politisk drama utspilt seg mellom Norge og EU.
Krisen ble utløst av et hemmelig brev som ble sendt fra EU-kommisjonen til EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein på forsommeren. Til stor frustrasjon for diplomatene i Utenriksdepartementet ble det også lekket til NRK.
I brevet varslet EU-kommisjonen midlertidige tiltak for å beskytte produksjonen av viktige jernlegeringer mot konkurranse fra Norge og Island.
Det kan få alvorlige følger for jobbene til over 2.000 ansatte ved smelteverk i Norge.
– Her er det norske arbeidsplasser, norske lokalsamfunn og norsk ekspertise i verdensklasse som står på spill, sier kommunikasjonssjef Marianne Stigset i industrigiganten Elkem.
TV 2 kan nå legge fram helt nye opplysninger om hvorfor EU mener grepet er berettiget.
I faresonen
Det er såkalte ferrolegeringer som er i faresonen. Det er en type jernlegeringer som blant annet brukes i produksjon av stål.
I dette markedet er Norge en stor aktør: Hele 47 prosent av ferrolegeringene som importeres til EU, kommer fra Norge og Island – 43 prosent fra Norge.
Elkem er for eksempel storprodusent av ferrosilisium, som brukes til å gjøre stål hardere og sterkere.
Et annet selskap som produserer ferrosilisium, er Finnfjord.
I tillegg kan Eramet, som eier fire smelteverk i Norge, bli rammet. Eramet er en viktig produsent av manganlegeringer.
Press på prisene
Problemet, slik Brussel ser det, er at EUs egne produsenter blir utkonkurrert:
EUs foreløpige undersøkelser viser at ferrolegeringer fra Norge og Island er 13 prosent billigere enn de som produseres i EU-land, opplyses det til TV 2.
Kommisjonen mener denne prisforskjellen utgjør en alvorlig trussel mot EUs egne produsenter.
Da undersøkelsene i saken begynte i desember i fjor, ble det tegnet et dystert bilde:
Bakteppet var at EUs import av ferrolegeringer og silikon hadde økt kraftig. I 2020 importerte EU bare 26 prosent mer enn de produserte selv, men i midten av 2024 importerte de nesten tre ganger så mye. Importen utgjorde da 83 prosent av det totale forbruket.
Samtidig har markedet vært preget av stor global overproduksjon, synkende forbruk i EU og tollmurer i stadig nye land.
Kort fortalt: markedet var i ferd med å bli oversvømmet.
«Dette har lagt betydelig press på EU-industriens salgspriser, med underskudd eller svak profitt som resultat», advarte EU-kommisjonen.
Nekter for prisforskjell
Elkem mener for sin del at EU tar feil om forskjellene i pris.
– Når man sammenligner salgspriser i EU på produktnivå, har vi vist at norske produsenter selger til tilsvarende priser som EU-produsentene. Dette har Elkem dokumentert og sendt til EU-kommisjonen, sier Marianne Stigset.
Men Elkem er ikke imot beskyttelsestiltak, understreker hun. Tvert imot frykter Elkem industridød i Europa hvis ingenting skjer.
Elkems posisjon er at Norge og Island må unntas fra handelsbarrierene og i stedet likebehandles med EUs medlemsland:
– Norske produsenter står overfor de samme utfordringene som EU-produsentene: høy kostpris på produksjon på grunn av kraftpriser og miljøkrav og prispress på produktene våre forårsaket av dumping fra land utenfor Europa, sier Stigset.
– Europeisk industri har behov for beskyttelse mot lave priser på importerte produkter, men det er viktig at Norge og Island havner på innsiden.
Fryktet tiltak
Frykten for å bli rammet av slike beskyttelsestiltak fra EUs side har i lang tid vært løftet fram som en trussel mot Norge.
Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i vinter tvang igjennom innføringen av tre kontroversielle EU-direktiver, var risikoen for å havne på utsiden av EUs handelsbarrierer en viktig del av begrunnelsen.
Den underliggende bekymringen var at EU direkte eller indirekte skulle kreve innrømmelser i konflikten om direktivene for å gå med på å gi Norge fritak.
Konsekvensen ble at Senterpartiet forlot regjeringen.
Nå risikerer Norge å bli rammet likevel, trass i et iherdig diplomati gjennom vinter, vår og sommer for å unngå det.
Uenighet om EØS-regler
På EU-siden vises det til at EØS-avtalens artikkel 112 eksplisitt åpner for beskyttelsestiltak hvis det er i ferd med å oppstå «alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige» vansker i en sektor.
– Det er mulig, om enn ganske eksepsjonelt, sier en EU-kilde til TV 2.
Samtidig framstilles det som en nærmest umulig oppgave å skulle forsvare passivitet fra EUs side i en situasjon der EUs egen industri er i ferd med å gå under.
Norges posisjon er derimot at Norge ikke skal omfattes.
– Gjennom EØS er Norge fullt integrert i det indre marked. Norske produkter inngår i europeiske verdikjeder som bidrar til arbeidsplasser og verdiskapning også i EU-land, sier Maria Varteressian (Ap), statssekretær med ansvar for europasaker i Utenriksdepartementet.
Hun var selv i Brussel så sent som 29. august for å diskutere saken med folk i EU-kommisjonen.
Utsatt til november
De midlertidige tiltakene som ble varslet i brevet på forsommeren, skulle i utgangspunktet tre i kraft 19. august og vare i 200 dager.
Nå er det avklart at det ikke skjer.
Det får TV 2 bekreftet av kilder både på EU-siden og på norsk side. Islands utenriksminister Þorgerður Katrín Gunnarsdóttir har også sagt det offentlig i intervjuer med avisa Morgunblaðið.
Men faren er ikke over.
Den endelige beslutningen i saken tas først i november – nærmere bestemt 18. eller 19. november, ifølge TV 2s opplysninger.
Da kan det bli innført beskyttelsestiltak av mer varig karakter.
TV 2 får også opplyst at det som vurderes, er tiltak som spiller på pris. Det kan for eksempel være innføring av en minstepris, slik at det må betales toll hvis importprisen er lavere enn minsteprisen.
Det skal ikke være aktuelt å innføre kvoter.
Beskyttelsestiltakene kan også bli utvidet til å gjelde silisium. Skjer det, vil situasjonen bli enda mer alvorlig for Norge.
English (US) ·