Ny studie: Musikk beskytter hjernen. – Akkurat det jeg har sagt, svarer Kåre (86)

Kan musikk fungere som «medisin»?

– Ja, mener forskere ved Universitetet i Bergen, som nå jobber med publisering knyttet til forskningsprosjektet «ALMUTH - Alzheimers and Music Therapy».

Ekte hjernetrim

Det er nesten litt sydlandsk stemning å spore når tonene fra den tilårskomne klassikeren «Besame Mucho» fyller øvingslokalet i Sliperiet kulturhus i Larvik.

– Nå klarte vi faktisk å slutte nesten helt samtidig, skryter dirigent Arve Karlsen, og skuer utover en smilende gjeng med drøyt tjue musikanter i sin beste alder.

Han belønnes med humring og entusiastisk nikking.

– Det var tredje gang på rad, ropes det stolt bak et notestativ på blåserekka.

Medlemmene i det nystartede pensjonistkorpset Samspill er overbevist om at musikken har positive effekter for helsa.

Det er det mye som tyder på at de beviselig har rett i.

Spennende resultater

For selv om pensjonistene i Larvik først og fremst fokuserer på musikken her og nå, viser ny forskning at musikk også kan ha en positiv effekt for hjernen vår over tid.

Prosjektet i Bergen har som formål å forbedre helsen til dem som lever med Alzheimer.

De har både forsket på personer med milde hukommelsesvansker og personer med en tidlig fase av sykdommen, og sammenlignet musikkterapi med fysisk trening.

– Vi har begynt med å se på hvordan musikkterapien påvirker utviklingen i hippocampus. Dette er hjerneområdet hvor Alzheimers relaterte endringer i hjernen typisk starter, sier stipendiat Tobias Bashevkin til NRK.

De foreløpige funnene viser at musikkterapi, men også fysisk aktivitet, kan ha en beskyttende effekt, forklarer han.

– Hovedtanken vår er at å spille musikk eller synge vil kunne være beskyttende mot negative effekter på hjernen, hukommelse og humør hos personer med mildere hukommelsesvansker eller Alzheimers.

Når man spiller et instrument vil man aktivere en rekke deler av hjernen, sier forskeren.

– For eksempel vil underområder i blant annet motorkorteks og lillehjernen, som er hjerneområdene mest knyttet til å styre de bevegelsene som er involvert i å spille instrumentet, være mer aktive.

Hukommelsen får også trent seg, sier Bashevkin.

– Man vil måtte hente frem minner fra hukommelsen for å spille den riktige tonen, men også lagre nye minner slik at man gjerne lærer for eksempel nye melodier, eller blir bedre på å få riktig klang i instrumentet. Hippocampus er viktig i hukommelsesprosessene.

– I tillegg vil man gjerne bruke hørselen og områdene av hjernen knyttet til å tolke lyd. Blant annet auditorisk korteks for å tolke lyden som ørene våre fanger opp.

Han mener det er lurt å starte tidlig med musikk.

– Mens de positive effektene kan være sterkere hos de som begynner tidligere, så vil også personer med en diagnose som Alzheimers kunne ha nytte av å spille musikk eller synge, gjerne i kor eller korps, sier forskeren.

– En av de beste måtene å trene hjernen på

Tilbake i Larvik er man enige om musikkens gode helseeffekter.

Det nye korpset opererer tross alt under mottoet «Helse i hver tone».

– Musikk er en av de beste måtene å trene hjernen på, mener trompetist Bjørn Dahl, som startet korpset sammen med vennen John Larsen.

– Det har jo vært mye fokus på demenskor og alt det der, men da handler det mer om etterarbeid. Vi vil heller ligge i forkant. Dette er forebyggende.

Kåre Wærnes (86), korpsets eldste medlem, er enig.

Han begynte å spille musikk som tiåring i 1949, da han fikk en kornett i Halsen guttemusikk.

Pensjonisten er ikke overrasket over funnene i studien og gir musikken mye av æren for at han er både frisk og sprek for alderen.

Det er akkurat det jeg har sagt. Når jeg er på øvelse, fokuserer jeg kun på musikken for å følge notene, sier han.

– Alle burde spille i korps!