Forskere mener tre nye norske oljefelt til sammen kan føre til over 100.000 heterelaterte dødsfall frem mot 2100. – Premisset er feilaktig forstått, mener Aker BP-sjefen.
Publisert:
Oppdatert nå nettopp
Oljens fremtid er ikke bare et tema for den gjenvalgte regjeringen.
I norske rettsaler har miljøorganisasjoner gått til angrep på statens godkjenninger av nye oljefelt siden 2016.
Forrige uke møtte Natur og Ungdom og Greenpeace igjen statens forsvarere. Målet er å stanse tre nye oljefelt og synliggjøre klimakonsekvensene. Og denne gangen kom de med nytt skyts.
Ifølge nye analyser kan de tre oljefeltene Yggdrasil, Tyrving og Breidablikk føre til:
- 109.100 hete-relaterte dødsfall globalt innen 2100 (82.000 fra Aker-feltet Yggdrasil)
- Tap av 6655 millioner kubikkmeter isbreer globalt
- At 2,8 millioner barn født mellom 2010 og 2020 opplever en ekstra hetebølge
Analysene er blant annet basert på FNs klimapanel og klimaforskning publisert i de anerkjente tidsskriftene Science og Nature.
Mener alle bør ha skyldfølelse
Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik vitnet i retten tirsdag, og uttalte seg om de «umiddelbare» konsekvensene for selskapet, dersom det blir en midlertidig stans.
Blant annet vil det gå utover lokalsamfunn og de ansatte, sier han.
Aker BP er ikke part i søksmålet, men to av oljeselskapets felt, Yggdrasil og Tyrving, kan rammes.
– Nå har det kommet beregninger på at de tre oljefeltene kan føre til at 100.000 mennesker dør en tidlig død, 82.000 fra YggdrasilYggdrasilAker BPs store nye felt som er utsatt for søksmål. Hvilke tanker gjør du deg om disse funnene?
– Jeg mener premisset bak disse kalkylene er litt feilaktig forstått. Det som er gjort er at man har tatt det globale CO2-utslippet, og så har man allokert dette ned, og så ser man at det har den samme effekten globalt og lokalt. Realiteten er at det er både feilkilder og måleunøyaktighet, men det er også metodiske feilkilder.
Karl Johnny Hersvik
Administrerende direktør i Aker BP
Hersvik mener utslippene fra Aker BPs felt er små i den store sammenhengen, og at selskapets ansvar er å levere olje og gass med så lav kostnad og så lave utslipp som mulig.
– Og så er det jo slik at vi alle forbruker energi. Så hvis dette er en riktig analyse, så burde vi ha litt skyldfølelse hver enkelt av oss, sier han.
– Grusomme tall
– Det er alvorlig at Aker BP forsøker å så tvil om disse beregningene, som er forankret i FNs klimapanels rapporter, sier miljøorganisasjonenes advokat Jenny Sandvig.
Det er anerkjente forskere som har vitnet i retten, påpeker Sandvig, og de viser at det er fullt mulig å tallfeste dødelighet og ekstremvær basert på klimaeffektene fra feltene.
– Det er grusomme tall, men likevel nekter både staten og oljeselskapene å ta dette på alvor, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.
– Alt vi krever er at de sannsynlige klimaeffektene av nye oljefelt beregnes og deles med offentligheten før staten godkjenner dem, sier hun.
Les også
Klimasøksmål øker globalt: 97 saker i 2024
Oljen vil gi «substansielle bidrag»
Blant forskerne som vitnet i retten, var samfunnsøkonom Taram Fæhn i SSB, professor Helge Drange ved universitetet i Bergen og biolog Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo.
Sistnevnte sier at utslippene fra de tre oljefeltene er «substansielle bidrag».
– Å argumentere med at enkeltbidragene fra disse feltene er små i en global sammenheng, er et klassisk «allmenningens tragedieallmenningens tragedieEt økonomisk begrep som beskriver hvordan individuelle aktører som handler i egeninteresse kan overforbruke en felles ressurs, til skade for fellesskapet.»-argument. Det samme argumentet kan anvendes på ethvert kinesisk kullkraftverk, sier Hessen.
Dag O. Hessen
Professor ved Institutt for biovitenskap ved UiO
Han vitnet i retten om at utslippene fra de tre feltene vil forverre situasjonen for økosystemer på land og til havs.
Klimaforsker Helge Drange sier klimavirkningen fra de tre feltene kan kvantifiseres da det eksisterer en nær én-til-én sammenheng mellom klimagassutslipp og global temperaturøkning.
Helge Drange
Professor ved Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforskning ved UiB
Han viser til et regnestykke som sier at de tre feltene vil gi en global oppvarming på 0,00024 grader.
Utslippene vil, etter hans beregninger, bidra til sterkere og mer langvarige hetebølger, stigende havnivå på grunn av snø- og isbresmelting, samt mer ekstremnedbør.
– Slik jeg forstår det, er en hovedmotivasjon for klimasøksmålet å synliggjøre at klimagassutslipp fører til klimaendringer, at disse påvirker natur og mennesker på en rekke måter både i dag og frem i tid, og at dette er kunnskap som tilhører det offentlige ordskiftet, sier Drange.
– «Skyldfølese» eksisterer ikke i naturvitenskapens verden; skyld er en subjektiv følelse, mens naturvitenskapen baseres på dokumenterte og etterprøvbare målinger, hypoteser, tester og modellering. Vi kan selvsagt like eller mislike naturvitenskaplig kunnskap, men vi må uansett forholde oss til denne.