Nye straffer for voldtekt

18-åringen spurte hvor gammel hun var flere ganger. Jenta svarte 15 år, men det var ikke sant.

Det var hun som hadde tatt kontakt ved å sende noen meldinger.

Først var det bare vanlig prat om hvor de gikk på skole og felles kjente. Ganske raskt dreide praten over på sex.

Han var skeptisk. Det hadde ikke gått så bra sist han hadde prøvd å ha sex.

Jenta mente de kunne prøve.

Senere på kvelden satte hun seg på bussen for å overnatte hos ham.

Ifølge dommen hadde de sex den natten. Han stoppet da hun sa det gjorde vondt.

Etterpå spilte han litt data, mens hun var på mobilen. Så sov de litt. Da de våknet hadde de sex igjen.

At hun var bare 13 år gammel, fikk han først vite da politiet kom.

I februar kom dommen: 4 år og 2 måneder i fengsel.

Dommen omfattet noen flere forhold, men de hadde lite å si for den lange straffen.

Skulle flere år av starten på livet som voksen bli dominert av feilen han gjorde den kvelden?

Han anket. Det var smart, for mens han ventet på at Høyesterett skulle se på saken, ombestemte politikere seg.

Samtidig foregikk det en annen rettssak et annet sted i Norge.

Årevis med frykt

Skjellsordene barna vokste opp med var mange og kom ofte.

«Blant annet når barna nektet å hente øl til ham», stod det i dommen. Det var når han at drakk han forandret seg. Det gjorde han ofte.

De redde barna gråt og gjemte seg, mens faren brølende forsøkte å finne dem.

Flere ganger kløp han hardt i ørene, lugget, dyttet, kastet ting på dem og slang barna over ende.

En gang dunket han to av barnas hoder hardt sammen.

En annen gang brukte han en motorsag for å ta seg inn på et av barnerommene.

På innsiden av døren var det en 2 år gammel jente.

I stua stod det et ladd gevær.

Barna levde i en konstant frykt for farens raseriutbrudd.

Ifølge dommen hadde mishandlingen på gården pågått i seks år. Det startet med samboeren og moren til barna. Det var henne det gikk verst utover.

Sparking, spytting av snus i ansiktet og kasting av ting på henne. I perioder flere ganger i måneden, i perioder daglig.

Mens hun var gravid, dyttet han henne slik at hun datt i sofaen og ned på gulvet.

En gang lugget han henne ut av bilen på gårdsplassen, dro henne inn på soverommet og kastet henne på hodet inn i veggen.

Mannen ble dømt for mishandling av samboeren og flere av barna. Dommen beskriver at han skapte «en hjemmesituasjon som var sterkt preget av kontinuerlig utrygghet og frykt».

I tillegg kom et tilfelle av seksuell handling med barn under 16 år og ett forsøk på vitnepåvirking.

Flere i familien sliter i dag med psykiske problemer.

Dommen han fikk var 4 år i fengsel.

2 måneder mindre enn dommen 18-åringen fikk, etter å ha hatt sex med en altfor ung jente.

Kan lite om straff

En rapport laget av OsloMet peker på noen interessante kunnskapshull i nordmenns forhold til hvor lange straffer vi gir.

Mange tror straffenivåene er lavere enn de faktisk er, og sier de vil ha høyere straffer.

Særlig når det gjelder voldtekt og vold.

Men når de får presentert en konkret sak, og får informasjon nok til å forstå hva som faktisk skjedde, ender de ofte opp med å ville ha like lange straffer som det gis i norske rettssaler.

Enkelt sagt: Folk flest vet ikke hvor strenge straffer vi egentlig har i Norge.

Det var ikke vanlige folk som bestemte hvor lenge 18-åringen skulle sitte i fengsel. Det var lover bestemt av politikere.

Men da Advokatforeningen gjorde en undersøkelse blant norske Stortingspolitikere, fant de samme tendens: Politikerne trodde straffene var lavere enn de faktisk var.

Feilen i 2010

Manglende kunnskap hindrer hverken vanlige folk eller politikere i å mene mye om straffer.

Ofte uttrykt gjennom krav om at de må bli lengre.

Det var det som skjedde i 2010, og som er grunnen til at 18-åringen først ble dømt til over fire år i fengsel.

Den gangen var det stor enighet om at vi straffet voldtekter altfor lavt i mange år, noe domstolene etter hvert tok konsekvensen av og økte straffene.

I 2010 ville politikerne ta et virkelig krafttak og vise at denne typen forbrytelser måtte tas på alvor.

Resultatet var at det blant annet ble innført en minstestraff for voldtekt på 3 år.

Normalstraffen for å ha sex med en under 14 år ble satt til 4 år i fengsel. Men dersom man lå med en mellom 14 og 16 år var normalstraffen 6 måneder.

Lagdommer Rune Bård Hansen er en av dem som i flere år har kritisert det som skjedde for 15 år siden.

Han mener endringen gikk for langt, og at det fikk dramatiske konsekvenser i saker som med 18-åringen.

– Du fikk jo en merkelig konstruksjon: At all seksuell omgang med barn under 14 år ble voldtekt uansett. Det er jo ikke uttrykk for en realitet.

Rune Bård Hansen går så langt som å kalle det en skam for norsk strafferettshistorie.

Voldtekter er forskjellige

Lagdommeren mener det er helt åpenbart at godt voksne som manipulerer og utnytter yngre mennesker, må straffes helt annerledes enn frivillige forhold mellom noen som er nærmere i modenhet og livssituasjon.

– Det er klart at det er et overgrep som skal straffes, men altså ... Over 4 år for en ungdom, det er jo en potensielt livsødeleggende straff.

Han mener domstolene i 2010 mistet muligheten til å nyansere straffene for voldtekt ut fra hva som faktisk hadde skjedd.

Resultatet var at straffen i noen voldtekter, der det ikke ble brukt tvang og vold, ble tidoblet over natten, ifølge Hansen.

Men straffen for grove voldtekter økte ikke like mye. Der ble straffen altfor ofte fengsel fra fire til fem år uansett hvor grov voldtekten var, fortsetter han.

Han trekker fram et eksempel der voldtekten hadde pågått i timevis, og det ble brukt tvang og brutal vold.

– En gruoppvekkende sak hvor selvfølgelig også fornærmede etter hvert frykter at hun kom til å bli drept.

Straffen ble 4 år og 6 måneder i fengsel, bare noen måneder lengre enn straffen 18-åringen fikk.

Det er ikke bare urettferdig lange straffer for enkelte overgripere som er grunnen til engasjementet.

Han frykter også at det kan ha ført til uriktige frifinnelser. Fordi noen dommere kan ha vegret seg for å dømme enkelte, på grunn av de lange straffene i voldtektssaker uten vold og tvang.

Nye straffer i sommer

1. juli i år, 15 år etter at straffene ble økt i 2010, ble det som omtales som Samtykkeloven innført.

At «bare et ja betyr ja» har fått mye oppmerksomhet, men samtidig skjedde det noe annet.

En setning i forarbeidene til loven skulle vise seg å bli viktig for 18-åringen:

«... bør gis større rom for individuelle vurderinger i straffutmålingen enn etter dagens retningslinjer om normalstraffenivåer».

I høst kom Høyesterett med en endelig dom i saken mot 18-åringen, og har med det endret straffene for enkelte voldtekter.

Denne gangen kunne retten ta hensyn til at selv om han var over 18 år, var det bare snakk om noen måneder. Og jenta hadde flere ganger sagt hun var over 15 år.

Det som skjedde var heller ikke et resultat av overtalelse eller press, jenta hadde også tatt initiativ.

Og selv om dommen også inkluderte 1 år betinget fengsel og 3 års prøvetid, var konsekvensen stor:

Starten på 18-åringens voksenliv gikk fra over 4 år, til 6 måneder i fengsel.

Flaks for ham.

– Ja, i motsetning til mange av de som ble endelig dømt, for eksempel våren 2025, så hadde han griseflaks, sier lagdommer Rune Bård Hansen.

Men betyr dette at alt som skjedde i 2010 slettes med den nye loven, og at straffen for alle voldtekter skal ned?

– Nei! Det er ikke riktig. Voldtekter skal fortsatt gi lange fengselsstraffer. Det kan hende at noen skal dømmes til lengre fengselsstraffer enn i dag til og med, sier Hansen.

Her trekker han igjen fram de grove voldtektene, der straffen må stå i stil med det som skjedde: Hvor brutal var voldtekten, hvor lenge pågikk den, hvor planlagt var den og hvor skadet ble offeret i ettertid?

Beskrivelser som ofte passer en annen type overgrep. Da er vi tilbake til mannen som utøvde vold mot samboeren og barna i årevis. Han med motorsag som skapte et regime av frykt.

Noen bør kanskje straffes strengere

Problemet er ikke alltid at straffene er for harde. Det kan også være motsatt, ifølge lagdommeren.

Så mange som en av ti kvinner sier selv at de har opplevd alvorlig fysisk vold fra partneren sin.

Et tema som er sentralt i den nye TV-serien «Tiltalt» som du finner i NRK TV.

– Jeg synes at straffenivået i mange av disse tilfellene er overraskende lavt, sier Hansen.

Han påpeker at det i enkelte voldtekter er snakk øyeblikkssituasjoner, med manglende impulskontroll og beruselse.

Noe som ikke unnskylder det som skjer, eller betyr at de ikke skal dømmes, men som spiller inn på hvor lenge noen skal sitte i fengsel. Forklaringer som ikke gjelder for mange av de som utøver vold mot familien, eller andre som står dem nær.

– Det er tross alt noe annet enn å holde på i måneder eller år og plage folk. Da har du mange muligheter til å slutte. Du har tid til å ta innover deg hva du driver med og ta deg sammen, men du bare fortsetter, sier han engasjert.

Da bør straffene bli lengre, ifølge lagdommeren.

Lang mishandling, men kort straff

Ingrid Løining Ørum er forsker på Politihøgskolen, og har gått gjennom alle sakene med grov partnervold fra 2010 til 2022.

Hun fant flere eksempler på at mishandlingen hadde pågått i nesten 30 år, men der straffen bare ble mellom tre og fire år i fengsel.

– Sammenlignet med hvor lenge mishandlingen har foregått, så er straffen ofte kort.

Hun synes egentlig strafferammen i loven er god nok, med mulighet til å gi straff på opptil 15 år. Problemet er at det så sjeldent skjer.

– Jeg har aldri sett det bli brukt.

Hensikten var at enkelttilfeller av mishandling skulle kunne samles opp, og straffes strengere hvis de skjedde i en nær relasjon.

Men hun er redd for at det noen ganger har slått motsatt ut, og at straffen kan ha blitt kortere fordi påtalemyndigheten bruker bestemmelsen til for mye.

Resultatet blir at de flere ganger ikke bruker andre bestemmelser, i tillegg til mishandlingsbestemmelsen.

Alt behandles som vold i nære relasjoner, også der det i tillegg kunne vært riktig å tiltale for drapsforsøk eller voldtekt.

– Noen ganger drukner for eksempel voldtekt litt i mishandlingen.

Og da blir det lavere straff, selv om mishandlingen har pågått i mange måneder eller år, sier Ørum.

Generelt mener hun det er viktig at vi har en debatt om hvor lange straffer vi gir.

– Hvis vi hadde startet på nytt med straffeutmåling, ville nok straffene sett annerledes ut, sier Ørum.

Lagdommer Rune Bård Hansen understreker at vi trenger grundige prosesser når vi gjør slike endringer.

Sånn at vi ikke ender opp i samme situasjon som vi har hatt med straffene for voldtekt.

– Dette er ikke bra, uansett hva man mener om de konkrete straffenivåer. Det hører ingensteds hjemme at en handlings straffverdighet skifter så voldsomt på kort tid, sier lagdommeren.