Oljefondet er dypere involvert i folkemordsøkonomien enn noen gang tidligere

I november i fjor ble det offentliggjort en rapport som var så avslørende at den nærmest forsvant ut av norsk offentlighet. Dette til tross for at tunge aktører som LO, Fagforbundet, Handel og Kontor og Norsk Folkehjelp er blant dem som finansierer arbeidet bak den.

Rapporten Don’t Buy Into Occupation dokumenterer at Oljefondet er Europas største investor i selskaper direkte knyttet til okkupasjonen av Vestbredden og folkemordet i Gaza. Dette er i seg selv ikke nytt. Slike funn har blitt gjentatt år etter år.

Det nye – og oppsiktsvekkende – er omfanget. Sammenliknet med 2024 er Oljefondets investeringer i det rapporten omtaler som en folkemordsøkonomi nær tidoblet. Etter dagens dollarkurs overstiger investeringene 1800 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt 8,5 prosent av fondets samlede verdi, eller mer enn 300.000 kroner per innbygger i Norge.

FN bekrefter utviklinga

Tallene støttes av andre kilder. Sommeren 2025 publiserte FNs spesialrapportør Francesca Albanese rapporten Fra okkupasjonsøkonomi til folkemordsøkonomi. Hun anslo at Oljefondet ved utgangen av 2024 hadde investert 1275 milliarder kroner – 6,9 prosent av fondets verdi – i selskaper direkte involvert i Israels folkerettsbrudd.

Tallene varierer noe etter metode, men trenden er entydig: Oljefondet er dypere involvert i folkemordsøkonomien enn noen gang tidligere. Dette bekreftes både av FN og av LO-tilknyttede aktører.

Hvorfor blir summene så enorme?

Direkte investeringer i 29 israelske selskaper utgjør isolert sett «bare» rundt 21 milliarder kroner. Hvorfor opereres det da med summer på over 1800 milliarder?

Svaret ligger i krigens karakter. Krigen mot palestinerne er historiens første digitale folkemord. Ødeleggelsen skjer ikke bare med våpen, men gjennom massiv teknologisk støtte fra verdens største IT-selskaper. Den israelske hæren opererer i tett samspill med globale teknologigiganter.

Det handler ikke bare om det beryktede Palantir, men også om Google, Meta, Microsoft, Amazon og en rekke andre. De leverer overvåkning, datainfrastruktur, kunstig intelligens og skytjenester til Israel.

Først i fjor ble disse investeringene systematisk inkludert i beregningene av folkemordsøkonomien. Det er her de virkelig store summene ligger.

FN advarer Norge

I to formelle brev våren 2025 rettet Francesca Albanese skarp kritikk mot Norge. Brevene, adressert til finansminister Jens Stoltenberg, slår fast at norske investeringer kan innebære brudd på folkeretten og utløse statsansvar – i ytterste konsekvens individuelt straffeansvar. FN ber Norge redegjøre for hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for full tilbaketrekking.

Stoltenbergs respons gikk i motsatt retning. Da Etikkrådet i fjor fikk Oljefondet til å trekke seg ut av det amerikanske anleggsmaskinselskapet Caterpillar, fikk finansministeren kalde føtter. Selskapets D9-bulldosere brukes av israelske militære til å rive palestinske hjem og drepe sivile.

Etter uttrekket truet USA med sanksjoner. Kort tid senere fikk Stoltenberg flertall i Stortinget – Ap, Høyre, Frp, KrF og Sp – med på å avvikle Etikkrådet.

En brutal, men uunngåelig konklusjon

Konklusjonen er vanskelig å unnslippe: Norske myndigheter foretrekker å tjene blodpenger framfor å trekke Oljefondet ut av folkemord. Samtidig er det påfallende stille fra LO-hold.

Palestinakomiteen i Norge har levert en omfattende anmeldelse mot sentrale statlige aktører og ledende beslutningstakere. Anmeldelsen retter seg mot Norges Bank, NBIM (Oljefondet) og Finansdepartementet, samt tidligere og nåværende finansministre Trygve Slagsvold Vedum og Jens Stoltenberg samt oljefondsjef Nicolai Tangen og sentralbanksjef Ida Wolden Bache – i kraft av rollene de har hatt i å muliggjøre denne politikken. Saken har ennå ikke kommet opp for retten.

De multinasjonale våpen- og teknologiselskapene tjener på krigen og har interesse av at den fortsetter. Hvorfor innfører ingen vestlige stater sanksjoner mot Israel? Hvorfor nekter Norge å trekke seg ut?

Svaret er enkelt og urovekkende: De er selv en del av krigsøkonomien. Dette er «Dødens kjøpmenn» – og den norske staten er solid representert.