Ondskap satt i system

2 hours ago 2

Meninger
Kommentar

Fengselet ble kalt «slakterhuset». Det var ofte synonymt med en grusom død.

Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.

E-post

Torsdag 4. desember kl. 11:47

Dette er institusjonalisert ondskap som får oss til å tenke på jødeutryddelsene.

Da president Bashar al-Assads regime plutselig kollapset i Syria, brukte folk slegge og øks for å åpne celledørene i Sednaya-fengselet.

Det åpnet samtidig vårt innsyn i et av det syriske regimets mørkeste hemmeligheter.

Det som åpenbarte seg, sjokkerte ikke bare syrerne, men en hel verden.

Ett år senere får vi en enda bedre oppfatning av hva som skjedde, gjennom bilder av ofrene. Disse viser vi for å synliggjøre de groteske resultatene av president Assads drapsmaskin. Mer enn 33.000 smertefullt høyoppløselige bilder av døde, nesten alle menn, som ble pågrepet og drept av Assad-regimet, hovedsakelig mellom 2015 og 2024. Totalt drøyt 10.000 personer.

Ikke bare fra Sednaya-fengselet, men også fra andre fengsler der de har vært i etterretningens vold. En del av bildene skal være tatt på militærsykehus, som fangene har blitt fraktet til etter sin død.

Rundt i hele verden sitter det nå syrere som håper at de kan få vite mer om skjebnen til sine familiemedlemmer som er savnet.

Det vil koste dem mye å gå gjennom disse groteske bildene. Mange vil likevel gjøre det: De trenger å vite hva som skjedde med sine kjære.

De fleste av ofrene har trolig ikke gjort noe annet galt enn å være kritisk til Assads regime.

Dette er mennesker som bare drømte om et nytt Syria.

Selv om det gjør vondt både for syrerne og oss andre å se og omtale disse bildene, er det helt nødvendig for at sannheten skal komme frem i historiebøkene.

Om det også vil resultere i et rettsoppgjør, er foreløpig helt uklart. Det er usikkert om den nye syriske regjeringen vil sette igang en slik prosess. Hvis det ikke skjer, er det mange med blod på hendene som vil slippe unna.

Et annet problem er at familien al-Assad ble fløyet til Moskva og gjemmer seg der, godt beskyttet av russiske myndigheter. Russland – og Iran – sørget for at regimet ble sittende lenger enn det ellers ville ha klart å holde stand. Da det plutselig kollapset, var Vladimir Putin kjapp med å komme sin gamle venn til unnsetning.

Det skjedde samtidig som letemannskaper gjennomsøkte de mørke, labyrintlignende gangene ved hjelp av hunder og lommelykter. Slektninger strømmet til og håpet i det lengste at de skulle finne sine kjære i live.

Det som møtte dem, var skremmende. Noen av fangene hadde overlevd, andre var døde.

Fangene kunne fortelle om en virkelighet med tortur, voldtekter og død. Også kvinner og barn ble mishandlet.

Familiemedlemmer lette blant forbrente og vansirede lik i håp om å kunne identifisere sine slektninger. Mange av likene viste tegn på tortur.

De nye bildene viser med skremmende sannhet at fangene i tillegg til mishandlingen, også ble utsultet. Kragebein og skuldre stikker ut. Bildene er ikke ulike de vi har sett av nazistenes utryddelsesleire og til dels også fra Bosnia-krigen.

Det beste estimatet vi har tyder på at minst 30 000 fanger ble drept eller døde i Sednaya-fengselet — men det virkelige tallet kan være høyere, fordi mange fanger «forsvant» og mange lik ble aldri identifisert.

Hvor mange syrere som alt i alt forsvant under al Assad-styret, er det trolig ingen som vet. Det hevdes 100.000 mennesker fortsatt er savnet.

Gjennom bildene som VG og andre medier i dag publiserer, vil forhåpentligvis noen få svar. Selv om sannheten er fryktelig.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article