Over 200 har tatt blodprøve som sjekker Alzheimers

En liten beholder med blod fra en pasient undersøkes.

Blodet i beholderen har svaret på om en pasient har forandringer i hjernen som kan utvikle seg til Alzheimers eller demens.

Det er første gang det er tatt i bruk blodprøver for å sjekke dette i Norge.

– Jeg tror det er et kjempeframskritt, fordi det vil bli flere personer som får tilgang til den.

Det sier professor og demensforsker Geir Selbæk.

Blodprøven måler mengden av et protein i blodet som har sammenheng med Alzheimers sykdom.

Hvis blodprøven viser høyt nivå av dette proteinet, er det et tegn på Alzheimers-forandringer i hjernen, sier Selbæk.

Det er likevel ikke sikkert at pasienten får demens, selv om det er registrert forandringer i hjernen.

Norge startet å undersøke blodprøver i november. Og allerede er over 200 prøver blitt sjekket.

Prøven kan kun tas ved landets sykehus og foreløpig er de det som har symptomer på kognitiv svikt og har tatt en test på dette som får ta den, sier Selbæk.

– Dette er ikke noe screening. Det er en måte å finne en diagnose på noen som har symptomer.

Blodprøvene avslører mange tilfeller

Denne måten å sjekke hjernen på har gitt oppsiktsvekkende resultater i en ny studie.

Forskere og leger ved Stavanger Universitetssjukehus har undersøkt over 11.000 blodprøver fra personer eldre enn 57 år.

Alle personer 70 år eller eldre er blitt vurdert for demens, i tillegg til en rekke andre relevante forhold som er blitt tatt inn i analysene.

Dette er den største undersøkelsen av Alzheimers hjerneforandringer som noensinne er utført. 

Den har derfor vakt stor oppsikt internasjonalt og er publisert i verdens ledende vitenskapelige tidsskrift Nature.

Resultatene er nylig publisert:

• En av tre over 70 år viste seg å ha slike forandringer.
• Mer enn seks av ti over 90 år har Alzheimer-forandringer.
• En av ti kan ha nytta av bremsemedisiner når de er tilgjengelige.

Det er professor Dag Årsland ved Stavanger universitetssjukehus som har ledet studien, som blant annet er omtalt i The Guardian.

– Den kunnskapen vi har i dag viser en klar sammenheng mellom slike forandringer og økt risiko for demens. Det er imidlertid variasjon, noen personer kan ha disse forandringene uten å utvikle demens selv etter mange år.

Han sier de ikke vet dette helt sikkert.

– Dette er noe som vi nå bruker det fantastiske materialet til å undersøke, vi regner med at disse resultatene blir klare tidlig på nyåret og vil deretter bli sendt inn for publisering.

Han sier at blodprøvene som nå er innført er svært presise og at langt flere enn i dag kan undersøkes på en billig og effektiv måte.

– Vi tenker at dette er veldig viktig for mange pasienter.

Det sier nevrolog ved Ahus, Tormod Fladby.

Etiske utfordringer

A-hus er det eneste stedet i landet hvor blodprøvene kan analyseres. Men blodet kommer fra pasienter over hele landet.

– Forhåpentligvis kommer det til å tilgjengeliggjøre en mer effektiv behandling og forebygging for veldig mange pasienter, før demens. I dag diagnostiseres og behandles de fleste av disse pasientene først etter at de har fått demens og ikke greier seg selv lenger.

Før blodprøven ble innført var det komplisert å sjekke om personer er i ferd med å utvikle Alzheimers eller annen type demens.

Etter at ulike kognitive tester er utført må en sjekke hvordan hjernen ser ut.

Før blodprøven måtte en ta en prøve fra nederst i ryggen, sier Fladby. Denne kan være ubehagelig og krever time på sykehus som ofte har presset kapasitet.

– Dette er en ganske stor forbedring i forhold til pasientforløpet. Fortsatt trengs god kognitiv testing og MR- bilder. Dette bør kunne gjøres uten sykehusbesøk, noen pasienter må videre henvises, men for de fleste bør tiltak kunne iverksettes hos fastlegen.

Selbæk sier blodprøven kan gi etiske utfordringer hvis hvem som helst på et tidspunkt skal kunne ta den.

Grunnen er at det ikke er sikkert at pasienter som har forandringer i hjernen utvikler eller får sykdommen.

– Det man er redd for, at man begynner å bruke blodprøven ukritisk og bruke den på personer som er tidlig i forløpet eller som ikke har symptomer i det hele tatt bare fordi det er kjekt å vite om jeg kan ha det her i hjernen. Da er det fare for at blodprøven gir dårligere helse enn bedre helse.

Kan bli aktuelt hos fastleger

Nasjonalt senter for aldring og helse, og Ahus i samarbeid med kommunene på Øvre Romerike ser nå på hvordan blodprøvene også skal tilbys ute i kommunene gjennom fastlegene.

I dag er det kun enkle kognitive tester som er i bruk ved legekontorene. Det sier ergoterapeut ved Aldring og Helse Mona Michelet.

– De har i dag liten mulighet til å få noe informasjon om prosessene som pågår i hjernen. Men hvis de får tilgang til denne blodprøven, så kan det si noe om Alzheimer-prosesser i hjernen også for fastlegene. Så det er jo helt nytt.

Bremsemedisiner skal snart vurderes

I dag finnes det bremsemedisiner mot sykdommen. NRK fortalte i april i år at disse er godkjent både i Europa og Norge.

BioArctic AB som er produsenten av den ene medisinen, Leqembi (lecanemab) sier til NRK at de håper å kunne lansere medisinen i Norge i slutten av neste år.

Direktoratet for medisinske produkter sier dette er kostbare medisiner.

– Disse medisinene er kostbare og ressurskrevende behandlinger som må gjøres på sykehus, sier overlege Sara Viksmoen Watle.

Til syvende og sist er helseforetakene, gjennom organet Beslutningsforum, som bestemmer om medisinene skal kjøpes inn og hvem som eventuelt skal få tilgang.

Watle sier det er medisinene Leqembi (lecanemab) og Kisunla (donanemab) som er de aktuelle.

Fladby ved Ahus sier en ny medikamentell behandling blir bra.

– Men behandling av andre tilstander som vi vil oppdage ved hjelp av blodprøven, og tiltak for bedre hjernehelse hos pre-demens Alzheimers pasienter som hittil har vært udiagnostiserte blir sannsynligvis minst like viktig for å bremse økningen av pasienter med demens.