Regjeringens strømgrep bommer

Når prisen settes lavere enn markedsprisen, svekkes incentivet til å spare strøm, skriver innleggsforfatteren. Foto: Stein J. Bjørge

Norgespris fører til sløsing med strøm.

Energiminister Terje Aasland forsvarer norgespris-ordningen i et innlegg hos Aftenposten 2. januar. Min nye artikkel i Samfunnsøkonomen nr. 6–2025 evaluerer norgespris-ordningen opp mot andre strømstøtteordninger. Evalueringen avdekker at norgespris-ordningen gir et dårligere utfall enn andre strømstøtteordninger.

Det mest overraskende er hvilke ordninger som faktisk gir best utfall. Strømstøtte og elavgift for husholdninger og næringsliv utformet som en rettferdig forsikring gir det beste utfallet i et strømmarked preget av eksport og import som begrenses av kabelkapasiteten til utlandet.

I en slik ordning representerer elavgiften forsikringspremien, mens strømstøtten representerer utbetalingen. Ordningen har altså klare likhetstrekk med den norske strømpolitikken de senere årene.

Incentiver

Ordningen med norgespris gir et dårligere utfall blant annet som følge av sløsing med strøm. Når prisen settes lavere enn markedsprisen, svekkes incentivet til å spare strøm.

Rasjonelle husholdninger vil tilpasse strømforbruket slik at verdien av økt strømforbruk blir lik norgesprisen.

Strøm kan i mange tilfeller selges til en vesentlig høyere eksportpris. Inntektene, som hovedsakelig tilfaller det offentlige, kan da finansiere alternative støtteordninger.

Husholdninger vil verdsette en kontantstøtteordning høyere enn ekstra strømforbruk som følge av den lave norgesprisen. Det vil være tilfelle når eksportprisen overstiger norgesprisen.

I artikkelen peker jeg i tillegg på andre svakheter ved norgespris-ordningen.

Kontantstøtte?

Professorene Diderik Lund, Knut Einar Rosendahl, og mange energiøkonomer, finner at kontantstøtte gir et bedre utfall enn norgespris og strømstøtte. Fordelingsprofilen er bedre, og strømforbruket allokeres mer hensiktsmessig.

Min artikkel støtter dette synet gitt at det norske strømmarkedet integreres med det europeiske, med videre utbygging av strømkabler til utlandet.

Det er imidlertid rimelig å forvente at strømmarkedet vil preges av tilstander med eksport og tidvis høye strømpriser ute, samt av tilstander med import og lave priser ute.

I en tilstand med høy pris ute og eksport som begrenses av kabelkapasiteten, er det paradoksalt nok gunstig å innføre strømstøtte som stimulerer etterspørselen etter strøm, se min artikkel i Samfunnsøkonomen nr. 1–2023.

Økt etterspørsel vil øke spotprisen i Norge. Dermed øker den effektive eksportprisen på strøm, som blir lik gjennomsnittet av markedspris ute og hjemme. Denne effekten oppstår siden flaskehalsinntekter, inntekter til eierne av utenlandskablene, deles likt mellom Statnett og utenlandsk operatør.

Elavgift i tilstander med lav pris ute og import, vil på samme måte redusere den effektive importprisen på strøm.

Strømstøtte ved høy strømpris kombinert med elavgift ved lav pris høster på denne måten bytteforholdsgevinster. Ordningen med kontantstøtte er ikke like god, siden den ikke høster slike bytteforholdsgevinster. Evalueringen i Lund og Rosendahl (2025) utelater bytteforholdsgevinster.

Når ordningen utformes som en rettferdig forsikring, blir innbetalt elavgift lik forventet støtte for både husholdninger og bedrifter. Ordningen kan dermed omfatte både husholdninger og næringsliv uten å trigge nyetableringer av strømintensiv industri.

Siden ordningen omfatter både husholdninger og næringsliv, unngås uønskede strømprisforskjeller. Dette gir en mer hensiktsmessig allokering av strømforbruket.

Forenklet

Merk også at incentivet til å investere i strømsparende tiltak og teknologier ikke dempes når elavgiften og strømstøtten er utformet som en rettferdig forsikring.

Uønskede fordelingseffekter av strømstøtte nøytraliseres dessuten på lang sikt når støtten kombineres med elavgift. Støtten gir likevel avlastning for mystiske forbrukere når strømprisen er høy.

Det bør nevnes at strømmarkedet er komplisert, og at min analyse forenkler. Synspunktene er forfatterens, og ikke SSBs.