Rekordhøy støtte til olje og gass

Nordmenn vil pumpe olje som aldri før.

Eller rettere sagt: Nordmenn vil opprettholde og til og med forsterke Norges rolle som olje- og gassnasjon – i sterk kontrast til verdens klimamål.

Årets Klimabarometer viser nemlig en historisk høy støtte til fortsatt leting etter olje og gass.

Samtidig advarer FN om at klimaendringene går raskere enn forventet, og at verden nå er på vei mot en oppvarming på rundt 2,5–3 °C, dersom utslippene ikke reduseres kraftig.

Men her hjemme mener hele 62 prosent at vi skal fortsette å lete etter olje – i samme grad som i dag. Og støtten har nå nådd et toppnivå. 

Et realt oljebyks

Hvert år måler Klimabarometeret nordmenns holdninger til klima, en omfattende spørreundersøkelse gjennomført av Kantar.

Undersøkelsen viser spesielt at den norske holdningen til olje som energikilde har endret seg markant.

På ti år har andelen som er positive til olje økt med 25 prosentpoeng.

I 2015 var det bare 16 prosent som mente olje var en god energikilde. Nå har derimot 41 prosent den samme positive innstillingen til «det svarte gullet».

Frp-velgerne er desidert mest positive, tett fulgt av Høyre og Senterpartiet. Menn er gjennomgående mer oljepositive enn kvinner. 

Engasjementet stuper

Og den økte oljestøtten kan kanskje speiles i et fallende klimaengasjement.

For til tross for at én av fire fremdeles mener at klimaendringer er blant våre største utfordringer – hvor helse, økonomi og kriminalitet troner på topp – er det kun de over 60 år som har klima på topp tre.

LET MER: Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

De som bryr seg aller minst er generasjon X. De mellom 45–59 år har nemlig rangert klima helt nede på en sjuende plass.

Nå skal det sies at heller ikke de unge er spesielt opptatt av klima lenger. De siste seks årene har engasjementet stupt. 

Faktisk har ikke klimaengasjementet blant unge vært lavere siden 2013:

Steile fronter

Selv om mange nordmenn har mistet både troen og engasjementet knyttet til klima, er det noen forskjeller.

Nok en gang er det kvinnene som er mest engasjert, og som gjør mer for klimaet enn menn.

Kvinner er også mer bekymret for konsekvensene av klimaendringer.

Menn på sin side er også i år overrepresentert i gruppen som avviser klimaendringer og som også lar være å ta hensyn til klima i hverdagen.

Menn er verst i klassen

Folk med høyere utdanning er også mer opptatt av klima, og venstresidevelgerne mer enn høyresidevelgerne.

Tror ikke vi når klimamålet

Nordmenn er likevel paradoksale.

Halvparten av de spurte er nemlig bekymret for hvilke konsekvenser klimaendringene kan ha – for seg og sine. 

Omtrent like mange mener at myndighetene gjør for lite, men kun åtte prosent svarer at klima og miljø bør prioriteres i statsbudsjettet.

Dog skorter det ikke helt på fremtidstroen. 

For selv om bare sju prosent tror at regjeringen vil komme i mål med de norske klimamålene, tenker halvparten at dette løser seg – og har tro på at vi globalt vil lykkes med å redusere klimagassutslippene, olje eller ei.