Rekordmange med forbruksgjeld: – Alvorlig trend

8 hours ago 2



Inkassobyrå merker en skummel tendens blant låntagerne. Ekspertene er bekymret.

 Frode Hoff / TV 2
NYE REKORDER: Det er rekordmange nordmenn med forbrukslån, ifølge Gjeldsregisteret. Foto: Frode Hoff / TV 2

Publisert 15.05.2025 23:57

I mai 2024 fantes det 3,18 millioner nordmenn med forbruksgjeld. 

Nå, ett år etter, har tallet steget betydelig. Ifølge Gjeldsregisteret har 3,43 nordmenn forbruksgjeld. 

Det tilsvarer en økning på 7,6 prosent på et år og over 240.000 flere nordmenn.

Dette er det høyeste antall registrerte personer med forbruksgjeld målt av Gjeldsregisteret siden etableringen i 2019.

Utviklingen er urovekkende, mener flere hold. 

Dramatiske konsekvenser

Inkassobyrået Zero Zero kreditt har merket den skumle trenden svært godt. 

– Et økende antall forbrukslån og kredittkortbruk gir tydelige utslag. Vi ser en økning i inkassosaker på hele 20 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, sier Geir Grindland til TV 2.

 Håvard Smeland / TV 2
FORBRUKSGJELD: Inkassorådgiver Geir Grindland advarer om økende forbruksgjeld og økonomiske utfordringer. Foto: Håvard Smeland / TV 2

Han er inkassorådgiver og omtaler trenden som både tydelig og alvorlig.

– Det er mange som ikke klarer å betale tilbake det de skylder. Når forbruksgjelden øker så kraftig, er det en varsellampe, sier Grindland videre. 

– Vi ser en jevn økning i antall personer som får betalingsanmerkninger. I tillegg ser vi en vekst i den samlede inkassogjelden. Dette tyder på at stadig flere havner i økonomisk uføre.

Han mener høye priser og økte levekostnader gjør at stadig flere tyr til kreditt for å få endene til å møtes.

– Konsekvensene kan være dramatiske for enkeltpersoner, stadfester Grindland og ramser opp tre konsekvenser:

  • Betalingsanmerkninger som hindrer deg i å få boliglån, leie bolig, tegne mobilabonnement eller strømavtaler.
  • Gjeldsspiral hvor mange tar opp nye lån for å betale gamle, og havner i en situasjon som blir svært vanskelig å komme ut av.
  • Gjeldsproblemer kan prege privatøkonomien i mange år og påvirke livskvaliteten og den psykiske helsen. 

Trenger du noen å snakke med?

Ved akutt fare for selvmord, ring 113 umiddelbart. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.

Det finnes også flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

Mental Helse: 116 123

Kirkens SOS: 22 40 00 40

– Mange lar seg friste

Presseansvarlig i Gjeldsregisteret bekrefter at antall nordmenn med forbruksgjeld er stigende.

– Noe av økningen kan tilskrives en innstramming i rapportering av «Kjøp nå, betal senere», men uavhengig av dette er det en økning, sier Egil Årrestad.

 Jonas Been Henriksen / TV 2
TYDELIG TENDENS: Presseansvarlig hos Gjeldsregisteret, Egil Årrestad, ser en tendens i antallet nordmenn med forbruksgjeld. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Han påpeker det å ha forbruksgjeld i seg selv ikke er noe negativt, men at utfordringene oppstår når man ikke har økonomi til å betale tilbake i tide.

– Antall personer med forbruksgjeld er ikke alarmerende i seg selv, mener Årrestad. 

Han forklarer at kredittkort regnes som en del av statistikken i forbruksgjeld fordi de har en avtalt kredittramme, uansett om kortet er brukt eller ikke. 

– Ved inngangen til året så vi en nedgang i den rentebærende forbruksgjelden, som sannsynligvis skyldes økt økonomisk forsiktighet på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen. 

– Fra mars så vi imidlertid en stigning som forventes å vokse i ukene framover når folk booker reiser og hotell til sommerferien, fortsetter Årrestad.

Inkassorådgiver Grindland mener flere nordmenn bør ta hensyn før ferien. 

– Mange lar seg friste til å dra på ferie og bruke mer enn de har råd til – og dekker det med kreditt.

– Det er nå viktigere enn noen gang å lage budsjett og prioritere det nødvendige. Ferie på kreditt kan koste langt mer enn den smaker, advarer han.

Flere føler seg presset

Forbrukerøkonom for Sparebank 1 Magne Gundersen, også kjent fra TV-programmet Luksusfellen, mener veksten med nordmenn med inkassosaker er bekymringsfull. 

– Det er en kraftig vekst. Det er ingen tvil om at det har sammenheng med dyrtid og høye renter, som gjør at flere er presset nå, sier Gundersen til TV 2.

 Jan Helge Rambjør / TV 2
FORBRUKSGJELD: Økning i forbruksgjeld bekymrer eksperter, med over 240.000 flere nordmenn i gjeld på ett år. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Han forklarer at det de har sett tidligere er at det har vært vekst i inkassosaker blant private, men færre personer. 

Altså at de som først hadde fått inkassosaker, fikk stadig flere.

Men ifølge Zero Zero kreditt, øker nå også antallet nordmenn med inkassosaker. 

– Jeg er bekymret over at det er flere nordmenn i dag som ikke klarer å betale regningene sine, enn som fikset det den siste tiden. 

– Det forteller at det er tøffe tider og en svært uheldig utvikling. Det er dramatisk for de det gjelder, sier han videre.

Likevel ønsker han å påpeke at en inkassosak ikke trenger å være helt ødeleggende for en økonomi. 

– Men det tyder på at det ikke står helt bra til, forklarer han. 

Gundersen forstår at det ikke er lett for mange.

– Med mindre du tjener veldig godt, så er det nok utrolig tøft å være alene med ansvar for tre barn i 2025.

– For enkelte er det høye forpliktelser i forhold til sinnssyk lav inntekt. De merker hver måned hvor mye rentene suger av inntekten din.

Rådet til forbrukerøkonomen er å kvitte deg med inkassosaker så fort som mulig, fordi én fort blir til flere. 

Men hvordan? 

Sjekk Magne Gundersens sparetips nedenfor:

Sparetips:

  • Ikke lån penger – kutt heller utgifter.
  • Kutt ut sløseutgifter. Mange sier de har ikke noe å kutte, også har de tyggegummi i munnen og en kjøpekaffe i den hånda og flaskevann fra butikken i den andre.
  • Kvitt deg med abonnementer hos strømmetjenester eller treningssentre.
  • Ikke unn deg ekstra god mat i helgen og det lille ekstra.
  • Shoppestopp. Ikke betal for noe annet enn nødvendige regninger og maten du trenger for å holde det gående.
  • I matbutikken – se på kilopris, handle på tilbud og gå i disken med reduserte priser.
  • Kilde: Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Read Entire Article