Rektorer slutter – sliter med langvarige mobbesaker

1 month ago 17

Kortversjonen

Halvparten av rektorene hun dybdeintervjuet hadde sluttet eller skiftet jobb grunnet håndtering av langvarige mobbesaker, ifølge en doktoravhandling av Kristin Belt Skutlaberg.
Mange paragraf 9A-saker (mobbeloven) fører til store krav om dokumentasjon, noe som kan føre til at annet arbeid kneler.
Tall fra håndhevingsordningen for skolemiljøsaker hos Statsforvalteren viser en økning på 70 prosent i 2023 sammenlignet med 2022, og 135 prosent økning siden 2021.
Pandemien og økt kjennskap til ordningen kan være årsaker.

Det viser en doktoravhandling fra forsker og lærerutdanner Kristin Belt Skutlaberg. Hun påviser blant annet at jo lengre en sak pågår, desto større blir konflikten om saken.

Den viser også at om lag halvparten av rektorene som hadde hatt langvarige saker, slutter eller skiftet jobb.

– Summen av et stort arbeidspress med møter, dokumentasjon, tidspress, institusjonelt press og emosjonelt press gjør at halvparten av rektorene velger å gå av, eller å skifte jobb, skriver Skutlaberg i sin avhandling.

Hun beskriver også rektorenes konflikter med foreldre om sakenes innhold og tiltak - som svært krevende.

Disse foreldrene er få, men ressurssterke, rettighets- og kundeorienterte, ifølge Skutlaberg.

– Jeg ble veldig overrasket når halvparten av rektorer i dybdeintervjuene fortalte at de sa opp fordi summen av spenningsfeltet de står i ved langvarige skolemiljøsaker ble for psykisk utmattende, sier hun til VG.

Den erfarne rektoren, Mona Søbyskogen fra Marker i Østfold, synes funnene om at så mange rektorer slutter er dramatiske.

Hun mener det er et alvorlig signal til både skolestyresmakter og foreldre.

– Det er oppsiktsvekkende. Selv om funnet er gjort i en begrenset gruppe på 18 rektorer, så er det nok representativt. Mye av årsaken ligger i kompleksiteten og den lange varigheten mange av sakene om elevenes arbeidsmiljø innebærer, sier Søbyskogen til VG.

Hun er også nestleder i Skolelederforbundet, og snakker for hundrevis av skoleledere rundt i Skole-Norge.

– Hva er så vanskelig å håndtere i disse sakene?

– Det er ofte komplekse saker. Flere lover og rettigheter kan stå i kontrast til hverandre, svarer rektor-representanten.

I avhandlingen påpeker Skutlaberg at spesielt mobbesaker som havner hos statsforvalteren etter klagerunder, er krevende for mange rektorer.

Hun skriver at det rent juridiske blir dominerende i det som ut fra rektorenes refleksjoner er et pedagogisk og etisk ansvar.

Les også: Rektor på uro-skole: – Hatt min siste dag på Glommasvingen

– Usikkerhet på hva som utgjør statsforvalterens vurderingsgrunnlag, og om saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes, er krevende å leve med, ifølge Skutlaberg.

Hennes undersøkelser viser at med trussel om tvangsmulkt, bot og fengsel hengende over seg, opplever rektorene press på å innføre tiltak også når de ikke finner disse egnet eller hensiktsmessig i en aktuell sak.

Rektor har ansvaret

Søbyskogen i Skolelederforbundet har selv erfaring som rektor fra en forholdsvis liten skole. På spørsmål om ikke rektorene i større grad kan delegere saker om elevenes læringsmiljø, svarer hun:

– Det gjør rektorene i høy grad. Mellomlederne tar sin del av denne jobben. Men det er uansett rektor som står ansvarlig for saksbehandling og utfall, sier hun.

«Mobbeloven»

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.
Skolen skal hele tiden jobbe for å få et best mulig skolemiljø og at skolen skal oppleves som trygg og god for elevene. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.
Alle voksne som jobber på skolen skal følge med på at elevene har det bra og gripe inn mot mobbing og annen krenking. De skal også varsle rektor hvis de får mistanke og kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt.

(Kilde: Opplæringsloven, kapittel 9A.)

Hun vil ha frem at rektorene ønsker en bedre dialog om hvordan de kan bidra i det forebyggende arbeidet. Og gjøre rektorrollen mer overkommelig for flere.

– Er rektoransvaret blitt for stort?

– Ja. Og mange får for lite støtte fra skoleeier. Det mangler også lederstøtte som følge av kombinasjonen - for høyt arbeidspress – for liten kapasitet, svarer rektor Søbyskogen.

I en rapport om rektorenes lederhverdag i norsk skole fra 2023, uttaler flere toppledere i skolen seg kritisk til det store kravet til dokumentasjon som saker om paragraf 9A i Opplæringsloven (mobbeloven) – fører med seg.

Økning i mobbesaker

«Paragraf 9A er en viktig og riktig lov, men som i svært liten grad virker å se konsekvensene av det vanvittige dokumentasjonskravet dette innebærer. Har man flere saker gående samtidig, kneler alt annet arbeid som en følge av dette,» uttalte en rektor.

Sitatet er dekkende for innholdet i flere andre reaksjoner i rapporten.

På et stort seminar for skoleledere i Oslo tirsdag – ble det fremholdt at en bredere definisjon av begrepene mobbing og krenkelser også kan forklare noe av økningen i mobbetilfeller de siste årene.

Kristin Belt Skutlaberg, som deltok på seminaret, sier at det har blitt et større fokus på individuell rettighets-orientering i familiene.

– Det kan gå på bekostning av skolen og klassen som et fellesskap, sier hun til VG.

Les også: Norske skoler nådde mobbetopp i 2023

Hos landets største statsforvalter-embete i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud, vokser saksmengden innen saker rundt elevenes arbeidsmiljø enormt.

Tallet på meldinger innen håndhevingsordningen for skolemiljøsaker har økt med 70 prosent i 2023 – sammenlignet med 2022. Og med hele 135 prosent siden 2021, ifølge Valgerd Svarstad Haugland som er statsforvalter.

Svekket sosial kompetanse?

– Vi har ikke en entydig forklaring for hvorfor dette skjer, men stiller spørsmål ved om pandemien har påvirket barn og unges sosiale kompetanse negativt og at ordningen nå har blitt bedre kjent blant foreldre. Økningen i meldinger etter håndhevingsordningen ser ut til å fortsette i 2024, ifølge Haugland.

Embetet hennes fikk over 1000 saker til behandling i 2023.

Hva tenker du?Har rektorene fått for stort ansvar?aJa, de har fått for mye ansvar. Rektorene trenger mer lederstøtte og avlastning som arbeidsgivere med personalansvar, ansvar for læringsresultater og for et trygt læringsmiljø for elevene.bNei, de skal ha stort ansvar, og må sørge for å delegere, prioritere og bygge en solid ledelse rundt seg på skolen.

Statsforvalteren beskriver at sakene som meldes er komplekse, og at mange elever strever i sosialt samspill med andre.

Mange av elevene har også utfordringer knyttet til langvarig og høyt skolefravær, går det frem av årsrapporten for 2023 – som nylig er publisert.

Kristin Belt Skutlaberg beskriver at skolelederne i høy grad også har fått utfordringer som ikke på langt nær er like kjent som elevenes- og lærernes.

– Hvis du da har rettighetsorienterte og pågående foreldre som går til statsforvalter og videre til direktorat, så er det enormt krevende arbeidsmessig med hensyn til dokumentasjonspresset, men ikke minst i forhold til den uroen det skaper hos ansatte, beskriver Skutlaberg.

Hun legger ikke skjul på at hun hadde rektorer i intervju-situasjon som gråt og var tydelig overarbeidet. Flere savnet støtte fra kommunen som skoleeier.