Risikerte seks år i russisk fengsel for å donere 450 kroner

En liten ryggsekk står lent opp mot veggen innerst i kontor­fellesskapet.

Sekken rommer alt som den russiske forretnings­mannen og avis­redaktøren fikk med seg da han rømte fra Russland i desember.

Bakgrunnen var en rekke donasjoner Grigory Kunis ga i 2021 og 2022, ved opptakten og starten på Russlands storkrig i Ukraina. Syv donasjoner på syv måneder. Hver på rundt 500 rubler, eller 60 kroner.

Til sammen knapt 450 kroner.

Pengene gikk til Anti­korrupsjon­fondet (FBK) den nå avdøde opposisjons­politikeren Aleksej Navalnyj.

Da var den stemplet som en ekstremist­organisasjon. I november havnet den på terrorlista.

Fire måneder i fengsel

I slutten av juli i år ble Grigory Kunis arrestert og fengselet.

– Politiet kom på døren min. De sa at de hadde en ransakelses­ordre og at jeg måtte bli med dem. De lette etter beviser i hele leiligheten, sier Kunis.

NRK møter ham på kontor­fellesskapet i utkanten av Litauens hovedstad Vilnius, der han nå jobber fra.

Politiet gikk blant annet gjennom Kunis' telefon. Der fant de lenker til donasjonene.

Han ble varetekts­fengslet samme kveld.

– I over fire måneder satt jeg i fengsel, sier han.

Da rettssaken endelig kom opp ble han tiltalt for å ha finansiert ekstremistisk aktivitet. Aktor la ned påstand om seks års fengsel.

– Det er urettferdig, overdrevent og umenneskelig, sier Kunis.

– De ville sende et signal om at alle som sier noe mot makten i Russland og myndighetene, vil bli straffeforfulgt og få strenge straffer med store konsekvenser. Det gjelder alle som tør å heve stemmen.

NRK har bedt Russlands ambassade i Oslo svare på kritikken i denne saken. De har ikke svart på henvendelsen.

Skriver ikke «krig»

Kunis er mangeårig redaktør og medieeier. Det har gitt ham et klart syn på medienes rolle i Russland.

– Jeg stoler definitivt ikke på statlige russiske medier, sier han.

Han forteller at mange uavhengige medier er drevet ut av landet, eller overtatt av statlige selskaper. Andre driver selvsensur. De er spesielt forsiktige med å kritisere myndighetene i Moskva eller Ukraina-krigen.

De som bryter med regjeringens linje, risikerer mange år i fengsel, forteller Kunis.

– Det er ingen som tør å skrive om krigen direkte, sier Arve Hansen, Russland-ekspert ved Helsingfors­komiteen, til NRK.

Han forteller at avisene og nyhetsmediene finner måter å tøye grensene. For eksempel ved å omtale pengebruk i russisk-kontrollerte områder i Ukraina, eller om folk som blir drept i krigen.

– Men man kan ikke bruke ordet «krig». Man må bruke «spesial­operasjon». Og man skal være veldig forsiktig når man gjør det. Er man negativ, er det fare på ferde, sier Hansen.

Han sier at Kunis' historie heller ikke er unik. Russiske myndigheter har innført lover og regler som gjør det lett å sperre inne politiske motstandere.

– I Russland finner de alltid noe å ta deg for, hvis de ønsker det. Men regimet er veldig opptatt av å fremstå som et lovbasert samfunn.

Hansen understreker imidlertid at han mener at Navalnyjs Anti­korrupsjons­fond, FBK, på ingen måte kan ansees som en ekstremist- eller terroror­ganisasjon.

Lært opp til å adlyde

Konsekvensene er at russere får en annen fortelling om Ukraina-krigen enn den man ser i vestlige medier, forteller Arve Hansen.

Ukraina er angriper, og Russland kriger i selvforsvar. Det til tross for at det var Russland som gikk til storangrep på Ukraina i februar 2022.

– Alt er satt helt på hodet, sier Hansen.

Det samme forteller Grigori Kunis.

– De sier at hvitt er svart og at svart er hvitt. Helt absurd, sier han.

– Og jeg ser at folk virker stolte av det de blir fortalt.

Kunis mener imidlertid at det hele stikker dypere, og går lenger tilbake i tid, enn bare Ukraina-krigen.

– Russere er notoriske når det gjelder å ikke stille spørsmål. Vi skal akseptere tingene som de er.

Arve Hansen i Helsingfors­komiteen forteller at dette ikke er uvanlig i autoritære regimer:

– Det å være interessert i politikk er nærmest et skjellsord i Russland. Det er fordi det er lettere å ikke ta stilling til ting enn å ta stilling til ting. Det kommer et moralsk ansvar med å ta side.

Han tror ikke russere flest nødvendigvis støtter krigen i Ukraina.

– Men den store majoriteten prøver å ikke tenke på det. Det er stilltiende aksept og håp om at det kommer til å forandre seg en gang.

Rømte før ankesaken

I begynnelsen av desember, et halvt år etter ransakelsen og pågripelsen, fikk Grigory Kunis endelig dommen.

Den var mild. Kun en bot på 350.000 rubler, rundt 45.000 kroner.

Selv tror Kunis det kan tilskrives at selskapet hans har gitt Russland store skatteinntekter.

Aktor var skuffet. Dommen ble anket.

Egentlig skulle Grigory Kunis ha ventet på ankesaken i fengsel. Istedenfor valgte han å smugle seg selv ut av Russland.

Foreløpig har han fått opphold i Litauen. Men det er ikke en varig løsning.

– Tror du at du noensinne kommer tilbake til Russland?

– Jeg har bodd der i 58 år, så selvsagt vil jeg dra tilbake. Men kanskje bare som turist, sier han.

Russlands president, Vladimir Putin, er i begynnelsen av 70-årene. Han kan fortsette å styre i mange år til.

– Etter Putin vil det komme andre, ikke akkurat som ham, men fortsatt ganske like. Kanskje kan det skjer noen endringer. Men det vil ta tid, sier han.

I mellomtiden vil avis­redaktøren fortsette å formidle historiene om russisk propaganda til flest mulige mennesker.

Samtidig skal Grigory Kunis nyte friheten.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: