Rock eller pop? Allerede i denne alderen finner du favoritt­musikken din

Det er ikke tilfeldig hvilken musikk vi liker.

– Denne er veldig relaterbar, sier Mathea Almehagen (22) om favorittsangen sin «Heime» av Synne Vo.

– Den representerer mye av den musikken jeg hører på.

Medstudent Synnøve Rognerud (21) er klar på at hun må finne fram noe med Taylor Swift, mens syns det er vanskelig å velge en favoritt.

– Dette er min mest hørte sang, sier hun og spiller «This love». Versjonen som kom ut i 2023.

Jentene som vi treffer på NTNU i Trondheim, spiller sanger som kom ut da de var 19–20 år gamle. Og det er kanskje ikke tilfeldig, skal vi tro forskere.

Tenåringsmusikken har betydning

For det stemmer veldig bra med funnene fra en ny finsk studie. Her har man funnet ut hvilken musikk som får betydning for oss.

Forskere samlet inn data om favorittmusikken til nesten 2000 personer fra store deler av verden. Også fra folk i Norge.

Og det er musikken man hørte på i tenårene som går igjen i mange av svarene fra deltagerne.

Forsker Iballa Burunat sier man kan tenke på ungdomshjernen som en svamp av nysgjerrighet. Den har et ønske om belønning, men har ikke et fullt utviklet filter.

– Fordi den fortsatt modnes, så absorberes sangene vi elsker dypere og mer levende, og de etterlater et varig inntrykk, sier Burunat.

Menn holder fast, mens kvinner går videre

Sammen med kolleger fra det anerkjente musikkmiljøet i Jyväskylä, midt i Finland, tegner hun opp et ganske tydelig mønster i musikken folk elsker.

– Musikk er et sterkt, tidlig anker i ungdomsårene hos menn som forblir bemerkelsesverdig stabilt resten av livet. De viser en skarp, fremtredende topp i personlig, meningsfull musikk sentrert rundt 16-årsalderen, forteller Burunat.

Mens gutter har en tydelig forkjærlighet for musikk de hørte i midten av tenårene, har jenter denne perioden litt senere. Rundt alderen 19–20 år.

Utover i 20- og 30-årene blir skillet mellom musikken menn og kvinner liker mer markant.

– Den store forskjellen er at for menn er tenåringsmusikken en livslang forankring som ny musikk må kjempe mot. Men for kvinner svinner ungdomsmusikken til fordel for nye sanger fra voksenlivet, forteller forskeren.

– Det matcher med de gutta jeg kjenner. Jeg føler at de bare finner noe de liker, og så henger de fast i det, sier Mathea Almehagen.

– Hvis man tenker så enkelt at jenter hører på jenteartister og gutter på guttartister, så er det jo en stor utvikling at det er mer fokus på kvinnelige artister og mer gjennomslag for mange kvinnelige artister, spekulerer Sunniva.

– Jeg tror nok at jeg har hørt veldig mye sånn «ungdomsmusikk» som kanskje ikke appellerer så mye til meg nå. Og så tror jeg nok det handler om at man har interesser som utvikler seg litt.

Det sier Ingrid Lothe (28).

– Det skaper noen følelser inni meg som gjør at jeg lander litt og kan sone litt ut, sier Lothe.

Opprørske sjangere

Katarina Lindblad er musikkforsker. Hun sier kvinner aktivt bruker musikk for å regulere følelser. Mens menn ser ut til å bruke musikk mer for å bekrefte identitet eller den de ønsker å fremstå som.

– Mange menn identifiserer seg med å være unge, sterke og potente, som jo akkurat mye av rockemusikken også uttrykker, sier Lindblad.

Forskerne i Finland ser også en klar kjønnsforskjell i valg av musikksjangre.

Ifølge Iballa Burunat, trekkes menn ofte mot intense, opprørske sjangre som knyttes til tenåringsidentitet og uavhengighet i 13-17-årsalderen.

Kvinner engasjerer seg i et bredere spekter av musikk. Fra pop, soul til klassisk, og bruker musikken som et verktøy for å styrke sosiale bånd knyttet til sosiale øyeblikk og forhold.

Burunat mener det kan bidra til en senere topp i det hun kaller «musikalsk hukommelse».

Sammenligner lukt og musikk

Dette er en trend som ikke bare gjelder musikk. Uansett om minnene våre er knyttet til ord, bilder eller musikk, så ser vi en tydelig hump i hva folk husker fra tenårene og tidlig i 20-årene, forklarer Burunat.

– Lukt er interessant. For noen studier viser at minnene om lukt samler seg fra barneårene. Musikk er på mange måter lik lukt fordi den går rett i følelsessentrene i hjernen, og trenger ikke å gå via språksenteret.

En ny oppdagelse i den finske studien, er at musikk fra tiårene før man blir født, også ser ut til å ha en ganske stor betydning for de yngste i undersøkelsen.

– Yngre, både kvinner og menn, virker å ha et dypt forhold til musikk som kom ut flere tiår før de ble født, typisk 25 år tidligere, sier forskeren.

Forskerne tror dette kan henge sammen med foreldrenes musikksmak. Eller fra samfunnet som dyrker de udødelige klassikerne.

– Det ble jeg veldig overrasket av, sier musikkforsker Lindblad.

– Men nostalgi er jo en trend akkurat nå, kanskje som en motreaksjon mot alt det digitale.

At analogt er en trend, får hun medhold ifra studentene vi snakker med.

– Jeg tror nok det er fordi musikken tar opp temaer som fortsatt er aktuelle. Og fordi man er tilbake til da man spilte instrumenter, mens nå er det mye elektronisk som kanskje ikke treffer så godt, sier Ingrid Lothe.

«Bråkete» musikk på sykehjem?

Begge forskerne er enige om at selv om det er en forskjell i hva kjønnene sier er den viktigste musikken for dem, så går alle i samme retning når det gjelder valg av musikk med alderen.

– Det er en trend at mange ønsker roligere og også «enklere» musikk når de blir eldre. Musikk som ikke er så «bråkete» eller dynamisk, sier Lindblad.

Tidligere forskning har vist at populære artister selv har en tendens til å lage roligere musikk med alderen. Noe som peker mot en biologisk endring, ifølge Iballa.

– Poetisk sagt, vårt selvbiografiske hjerte forblir lojalt til den intense musikken fra ungdomsårene, men vår nåværende biologi trekker oss nok naturlig mot mindre kompleks lyd i hverdagen, sier Burunat.

– Jeg kan godt tenke meg at vi kan få høre Stairway to Heaven og andre rolige rockeballader på pleiehjem i fremtiden, sier Katarina Lindblad.