Så tydelige tegn hos barn som opplevde overgrep

Denne helgen fortalte TV 2 om 22 år gamle «Nora» som ble voldtatt og misbrukt av sin egen far i barndommen. 

Først da Nora begynte på videregående, og skulle spille i et teaterstykke om overgrep, skjønte hun hva hun selv var blitt utsatt for.

Tidligere forskning har vist at det i gjennomsnitt tar 17 år fra et barn blir utsatt for overgrep, til de forteller om det. For Nora tok det 12 år.

Nå viser en ny norsk studie at barn som ikke forteller om overgrep, kan gi uttrykk for det på andre måter. 

Akutt fysisk smerte

– Informantene i studien fortalte at kroppen ofte ga signaler om at de hadde opplevd overgrep ved for eksempel akutt fysisk smerte, forteller Mari Dalen Herland.

Hun er forsker ved VID Vitenskapelige høgskole og har intervjuet 14 voksne personer som alle var utsatt for overgrep som barn.

FORSKJELLER: Forsker Mari Dalen Herland ser at barn opplever og håndterer seksuelle overgrep svært forskjellig. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

I ettertid kunne informantene sette episodene i sammenheng med de fysiske reaksjonene.

– De fortalte om kroppslig og fysisk uro, magesmerter, søvnløshet, angstsymptomer og urinveisinfeksjon, og kanskje først og fremst en indre forvirring som kunne sette seg i kroppen, som følge av overgrepene.

I TV 2s sak om Nora kommer det frem at hun var syk store deler av barndommen. Hun slet med gjentatte infeksjoner, søvnparalyse og lammelser. 

Legene mente lammelsene var en reaksjon på langvarig moderat stress, men ingen forsto hva som kunne være årsaken.

Herland forteller at kroppslige uttrykk kan bli nødvendig informasjon i arbeidet med å fange opp barn som blir utsatt for seksuelle overgrep.

– Dette er selvsagt komplisert, men kroppen kan være en kilde til videre utforskning med barnet, kanskje som en inngang til samtale, særlig der relasjonen til barnet oppleves som trygg, sier Herland. 

Hjelper hundrevis av barn

Hos Statens barnehus i Oslo står det hundrevis av fargerike plastelinafigurer på utstilling. Figurene er laget av barn som har vært inne til avhør eller oppfølging. 

FIGURER: Barnehuset i Oslo har årlig avhør av rundt 900 barn og unge. Alle som er inne får mulighet til å lage en skulptur Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

– Vi tenker det er et godt signal til barna som kommer hit om at de ikke er alene, sier daglig leder Astrid Johanne Pettersen. 

Hvert år tar de imot mellom 200-300 barn som kan ha blitt utsatt for seksualforbrytelser. Men mørketallene er store, ifølge Kripos. De ansatte skulle derfor ønske at de fikk enda flere henvendelser. 

– Dette er vanskelig og ubehagelig å snakke om, fordi det er mye skyld og skam. Det er veldig vanlig at barn tar på seg ansvaret og tenker at det er deres skyld at noe har skjedd, sier Pettersen. 

SKÅNSOMT: Barnehuset bistår politiet med å gjennomføre avhør av barn på en mest mulig skånsom måte. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

På barnehuset ser de at det kan være både fysisk og psykisk belastende for barn å ikke fortelle noen om det de har opplevd. 

– Vi opplever at barn og unge kan få det veldig mye bedre ved å komme hit. Det handler først og fremst om at de har klart å si ifra slik at overgrep avdekkes og kan stoppes, sier avsnittsleder Frode Syringen.

– Barn er lojale

De siste ti årene har det vært mellom 400 og 900 anmeldelser av voldtekt mot barn under 14 år i Norge. Selv om det har vært en gradvis økning, frykter Kripos at det er store mørketall. 

I tillegg ser politiet at mange av sakene blir anmeldt flere år etter at overgrepene faktisk skjedde. Det gjør det vanskeligere å etterforske. 

– Jo tidligere ett overgrep blir anmeldt, jo større er sjansen for å finne biologiske og digitale spor. Men det er mulig å finne spor som leder til en dom, også i eldre saker, sier politioverbetjent Hanne Andreassen i Kripos til TV 2.

MØRKETALL: Kripos er bekymret for store mørketall. Politioverbetjent Hanne Andreassen anbefaler alle å anmelde, selv om det har gått lang tid. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

Barn som utsettes for overgrep har ofte en nær relasjon til den som begår overgrepene.

– Det gjør noe med tilbøyeligheten til å anmelde, fordi barn er lojale, sier Andreassen. 

I studien til Mari Dalen Herland kommer det frem at mange barn kjenner på ambivalente følelser mot overgriperen. 

– Overgriper var noen som ga dem trygghet i mange situasjoner, samtidig som de utgjorde en trussel ved at de senere forgrep seg på dem, sier Herland. 

Anmelder etter undervisning

Både forskeren og Kripos er enige om at mer informasjon om kropp, seksualitet og egne grenser kan bidra til at barn forteller om overgrep tidligere. 

– Det viktigste er kunnskap. Seksuelle overgrep kan ikke være tabubelagt eller skambelagt. Vi må snakke med barna om hva voksne og større barn ikke har lov til å gjøre med kroppene deres, sier Andreassen.

På barnehuset i Oslo ser de ofte at barn kommer inn etter å ha lært om seksuelle overgrep på skolen. 

TILTAK: Avsnittsleder Frode Syringen håper konkrete tiltak kan redusere mørketallene. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

– Mange skoler har gode tiltak der de snakker med barna om samtykke og hva som er greit. Det kan bygge ned terskelen for å si ifra, noe som er veldig viktig, sier Frode Syringen. 

De håper at de store mørketallene etter hvert vil bli mindre. 

– Jeg tror de systemene vi har satt i gang i barnehager og skoler kan hjelpe barn til å hurtigere forstå at det de opplever ikke er greit, sier Astrid Johanne Pettersen.