Skal den utford­rende og kritiske kunsten vike plass?

Men hvordan kan samfunnsendringer være med på hvordan vi ser på kunsten i det offentlige rom? Skal vi fjerne kunsten som ikke passer inn i hva den enkelte definerer som riktig kunst?

 Hva er kunst i det offentlige rom og hvorfor er det viktig?

Kunst i det offentlige rom/KORO ble etablert som statens fagorgan for kunst i offentlige rom i 1976, under navnet utsmykkingsfondet for nye statsbygg. I 2006 ble navnet endret til KORO, og er i dag en etat under Kultur-og likestillingsdepartementet. Kunstsamlingen er i dag på over 9000 kunstverk fordelt på over 10.00 steder i Norge, på utenlandsstasjoner og representasjonsboliger.

På UiA, og Universitetet i Agder sin Kunstsamling er det 80 KORO-verk, både stedsspesifikk kunst av superstjernen Jenny Holzers granittbenker innendørs og utendørs, fotokunst, malerier, tekstiler- fra ulike årstall og prosjekter.

Som kurator for Universitetet i Agders Kunstsamling, som består av nærmere 1.400 verk fordelt på campusene i både Grimstad og Kristiansand, jobber jeg blant annet med å formidle og forvalte samlingen. Vi ønsker at kunsten skal brukes i undervisning, at vi vet at kunsten har en positiv effekt på folk i hverdagen og at kunst skal invitere til dialog.

UiAs Kunstsamling inkluderer betydelige verk feks fra KORO og Wennesland-/Beat-kunst-samlingen, der vi har et felles mål om at kunsten i det offentlige rom skal være for alle, bli lagt merke til, skape diskusjoner, glede, men skal ikke nødvendigvis tekkes alle.

Tidligere ble kunst i det offentlige rom omtalt som utsmykking. Med navnendringen til KORO ble det tydeliggjort at kunst i offentlige bygg er mer enn utsmykking, som i dag gjerne assosieres med dekorasjon. Kunst i det offentlige rom kan være temporært, stedsspesifikt, og innenfor alle typer kunstutrykk.

Samtidskunst er ofte omdiskutert og  blir gjerne sett på som utfordrende. I takt med tiden er det også mer fokus på instagram-vennlig interiør og trendfarger i det offentlige rommet. Skal den utfordrende og kritiske kunsten vike plass for oppussinger som streber etter en mer light og trendy estetikk?

I denne prosessen kan åndsverkslover og kuratering bli sett på som kompliserte hindringer for ikke-kunstfaglig utdannede prosjektledere. Dermed blir gjerne mer «krevende» kunst ofte nedprioritert. Resultatet er en kamp om å få kunsten til å bli værerende i det offentlige rommet, uten en inngripen som ødelegger intensjonen bak verkene. Jeg mener at kunsten må integreres så godt det lar seg gjøre inn i nye prosjekter, eller bli værende i det offentlige rommet uten en inngripen som kan ødelegge verkets intensjon.

Kunsten er et speilbilde på samfunnet og endringer. Vi leser stadig i media om at normalitetsbegrepet i samfunnet har endret seg og at barn og unge strever oftere og oftere med å tilpasse seg dagens krav. I lys av en slik uheldig samfunnsutvikling, så kan kunstens rolle og betydning i det offentlige rom bli viktigere enn noen gang å prioritere.

Historisk har offentlig kunst utfordret etablerte normer og fungert som katalysator for samfunnsendring. Initiativer som KORO har vært essensielle i å fremme kulturell utvikling ved å innlemme kunstverk i det offentlige liv. I dagens samfunn, hvor diagnoser og normalitetsbegreper stadig endrer seg, er det viktigere enn noensinne å reflektere over kunstens evne til å initiere dialog og skape rom for refleksjon for alle brukerne.

I dagens samfunn, hvor diagnoser og normalitetsbegreper stadig endrer seg, er det viktigere enn noensinne å reflektere over kunstens evne til å initiere dialog og skape rom for refleksjon for alle brukerne. Teoretikerne Walter Benjamin og Michel Parry har påpekt hvordan populærkultur og umiddelbar tilgjengelighet kan underminere kunstens dypere mening.

Vi er alle enige om at kunst er en viktig del av offentlige byggs identitet. Kunst vekker følelser og engasjement i hverdagen. Kunsten spiller en viktig rolle i det offentlige rom, og det merkes når kunsten blir borte.

Jeg håper at det blir mer forskning på hva slags betydning det har for oss som er så heldig å ha kvalitetskunst i våre daglige omgivelser/offentlige rom og at kunsten ikke må være nødt til å tilpasse seg trender, men være i dialog med samfunnsendringer.