22 norske kommuner er plukket ut som mulige vertskommuner for atomavfall.
Onsdag mottar de et brev fra Norsk nukleær dekommisjonering (NND). NND har ansvaret for å rydde opp etter de historiske forskningsreaktorene på Kjeller i Akershus og i Halden i Østfold.
Vil lagre avfallet på en sikker måte
Foto: Jan Johannessen / NNDTil sammen er det 17 tonn høyradioaktivt avfall som skal lagres, og dessuten rundt 5 000 tonn lav- og mellomaktivt avfall.
Martin Andreasson, sektordirektør for kommunikasjon i NND, sier de nå spør kommunene om de vil være med videre i prosessen.
Vil ha avklaring av sosial aksept
Alle de 22 kommunene ligger på Østlandet. Andreasson sier det er viktig for dem å få kommuner engasjert i prosessen og at de får et tydelig ja eller nei.
I Østfold er disse kommunene aktuelle: Marker, Aremark, Indre Østfold, Fredrikstad, Våler, Rakkestad, Halden og Sarpsborg.
Aurskog-Høland, Lillestrøm, Eidsvoll, Enebakk, Nes, Ullensaker, Vestby, Ås, Frogn, Nesodden og Nordre Follo i Akershus.
Det er også tre kommuner i Innlandet: Gran, Sør-Odal og Stange.
– Det er ikke alle som er villig til å få et slikt anlegg i sitt nærmiljø?
– Nei. Dette vet vi fra internasjonal og nasjonal erfaring, at skal man klare disse oppgavene, så trenger man å ha en åpen og demokratisk prosess. Der man jobber for å ha en god dialog med nabolag og kommuner. Det er blant annet det vi legger til rette for her, svarer Andreasson.
Martin Andreasson, sektordirektør for kommunikasjon i NND.
Foto: Heidi Gomnæs / NRKAvgjørende å få flyttet brenselet
Dagens lagre for atomavfall er gamle og holder ikke dagens krav.
Tilstanden utgjør ingen akutt risiko, opplyste direktør for NND Pål Mikkelsen i sommer.
Men han legger til at det ikke er en ønsket situasjon.
– Disse lagrene ble jo bygd for veldig lenge siden. Det er helt avgjørende viktig å få flyttet brenselet vekk fra der det ligger, slik at vi kommer videre med å kunne rydde opp og demontere anleggene, sier Mikkelsen.
Slik ser det ut inne i Haldenreaktoren. Den er nedlagt, men det lagres 1,6 tonn radioaktivt brensel i et basseng som har slitasje på metall og brudd i bolter.
Foto: Eskil Wie Furunes / NRKDersom man ikke finner en løsning, vil det bli stående i gamle lagre. Det er ikke en bra løsning for noen, sier Andreasson.
Utvelgelsen av mulige vertskommuner er så langt basert på grunnforhold og eksisterende kunnskap.
– Nå spør vi om kommuner vil bli med. Etter det kan vi gjøre mye mer detaljerte undersøkelser, sier Andreasson.
En av kommunene de spør er nabokommune Aremark hvor flere av innbyggerne har jobbet med denne industrien i Halden tidligere. Ordfører Håkon Lofthus Tolsby er opptatt av god informasjon.
Ordfører i Aremark ser mulighetene i fremtidig arbeidsplasser, men er opptatt av god kommunikasjon til innbyggerne i Aremark.
Foto: Julie Solvin Borgmo / NRK– Det er viktig at vi får god kommunikasjon hele veien, slik at innbyggerne er vel informerte og ikke er usikre på noe.
Tolsby ønsker at Aremark skal være med i miksen av kommuner som vurderes, og sier saken har to sider.
– Det ene er at vi har et ansvar for å ta vare på radioaktivt avfall, og det andre er at dette gir muligheter for næringsutvikling og jobbmuligheter i kommunen.
Jobbgaranti i 300 år
Å rydde opp etter de norske forskningsreaktorene vil bli svært dyrt.
Ferske beregninger fra NND viser at den samlede kostnaden for opprydding og sikring av atomavfallet nå ligger mellom 32 og 56 milliarder kroner.
Det er behov for nye lagre, behandlingsanlegg og deponiløsninger for norsk radioaktivt avfall og brukt brensel.
Foto: NTB ScanpixDet er en økning på opptil 41 milliarder kroner siden 2016.
Kommunen som til slutt blir vertskommune for atomavfallet, vil kunne dra fordeler av etableringen, sier Andreasson.
– Det kommer et antall arbeidsplasser, både under byggeperioden, men også når vi skal drifte disse anleggene.
– Vi vil ha et tilsynsansvar i omtrent 300 år, så det blir trygge statlige arbeidsplasser i lang tid.
70 år med atomforskning
Norges atomeventyr startet på Kjeller i 1951, og Halden-reaktoren fulgte i 1955. I over 70 år ble anleggene brukt til internasjonal forskning på alt fra reaktorsikkerhet til kreftmedisin og energilagring.
I 2018 var det slutt. Nå er det bare den enorme oppryddingsjobben som gjenstår. Det innebærer riving av anleggene og håndtering av store mengder høyradioaktivt avfall – en prosess som allerede har vist seg å bli vanskelig.
Dette bildet viser reaktoren JEEP 1 på Kjeller.
Foto: Ukjent / Norsk Teknisk MuseumSikkerhetssvikt og politianmeldelse
De gamle reaktorene har hatt store problemer de siste årene. Kjeller-reaktoren ble stengt i 2019 etter funn av alvorlige korrosjonsskader, mens Halden-reaktoren ble vedtatt nedlagt året før.
Under en inspeksjon i november 2024 oppdaget IFE en løs bolt og en forskyvning i strukturen som holder brenselet på plass i Halden-reaktoren.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har anmeldt IFE etter hendelsen.
De 22 kommunen som nå får et brev fra NND bes om å svare innen 15 april 2026.
NND ber om at kommunen vurderer saken politisk.
Publisert 10.12.2025, kl. 11.09 Oppdatert 10.12.2025, kl. 14.00




















English (US)