Skikkelig umusikalsk av Helse Vest

AFTENBLADET MENER: Helse Vest har valgt å flytte inn i byens dyreste lokaler, mens skattepengene våre ikke rekker til mer enn et halvt nytt sykehus. Det var ikke akkurat klokt.

Kommunikasjonsdirektør Bente Aae i Helse Vest i Helse Vests nye lokaler i K8

«Vi blir bedt om å være økonomisk fornuftige og sparsommelige i alt vi gjør, og helsevesenet har vedvarende økonomiske utfordringer. Samtidig tar Helse Vest – en organisasjon som utelukkende skal sørge for at helseforetakene fungerer – seg råd til å bruke en enorm sum på luksuriøse kontorlokaler. Det er bare flaut», sier den erfarne overlegen Anne Kristoff ved SUS til Aftenbladet.

Helse Vest har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenestene i Rogaland og Vestland. Med sine 80 ansatte har de holdt til på Forus, men valgte å finne nye lokaler da leieavtalen gikk ut.

Valget falt på det dyreste næringslokalet i Stavanger sentrum – det nye høyhuset K8. De er fornøyd med at lokalene gir gode muligheter for samarbeid, og at det har blitt lettere for mange ansatte å komme seg til jobb, flere kan sykle, gå, eller bruke kollektivtransport.

Leieavtalen er på 8 millioner kroner i året over 15 år, eller 100.000 kroner årlig per ansatt. Den totale kostnadsrammen er, ifølge Helse Vests kommunikasjonsdirektør Bente Aae, omtrent den samme som de hadde på Forus, men for langt færre kvadratmeter.

De kunne selvsagt gjort det billigere, og fortsatt hatt fine og gode lokaler.

Og selvsagt er dette umusikalsk. De ansatte ved SUS sparer og sparer, de mangler parkering, og ingenting tyder på at de vil få noe annet enn en ganske kronglete vei til jobb når sykehuset flytter inn i det nye, halve som ingen helt vet når blir ferdig. Mange av de ansatte må da i tillegg bruke tiden sin mellom det gamle sykehuset på Våland og det nye på Ullandhaug.

Også overfor oss som sykehusene skal yte sine tjenester til, er dette umusikalsk. Selv om Helse Vest har et annet budsjett enn SUS, er det likevel offentlige penger vi snakker om. Vi som er skattebetalere, skal helst synes at skattepengene våre i stort blir brukt på en edruelig måte, og at mest penger går dit det er mest nødvendig.

Helse Vest er selv svært opptatt av hvordan de skal klare å beholde og rekruttere medarbeidere – og hvordan de skal sørge for at de offentlige sykehusene våre er faglig attraktive arbeidsplasser for helsevesenets fagfolk.

Hvordan kontorlokalene til byråkratene over dem ser ut, fører nok ikke til at noen slutter. Men signalet det sender er at noens arbeidsdag og arbeidsforhold er viktigere enn andres. Og i Helse Vest er byråkratenes kontorplasser og arbeidsreise priset høyt over det de faglig ansatte får gehør for, selv når de roper høyt og lenge.

Beslutninger fra Helse Vest bør helst kunne kalles både kloke og nødvendige.

Dette var virkelig ingen av delene.