Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 13.04.2026 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Astri Aas-Hansen: Advokatloven trådte i kraft 1. januar 2025. Vilkårene for å få advokatbevilling er regulert i advokatloven § 4. I bestemmelsen er kravet om «hederlig vandel» videreført, jf. § 4 første ledd bokstav d. Av samme bestemmelse følger det videre at det skal legges frem utvidet ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og § 41 nr. 2. Kravet om at det skal legges frem utvidet ordinær politiattest etter politiregisterloven § 41 nr. 2 er et nytt krav som kom inn ved advokatloven, og som innebærer at også verserende saker (siktelser og tiltaler) skal omfattes.

Advokatlovutvalget foreslo ikke et krav om uttømmende politiattest for alle bevillingssøkere, jf. NOU 2015: 3 side 133 til 134 og side 489. Utvalget foreslo imidlertid å stille krav om ordinær politiattest, men med en mulighet til å kreve uttømmende politiattest dersom innholdet i den ordinære politiattesten skulle gi grunn til det. Denne løsningen ble vurdert av departementet. I Prop. 214 L (2020–2021) punkt 8.4.3, uttales det imidlertid at en slik løsning ikke er i samsvar med systemet etter politiregisterloven, som stiller krav om at det skal fremgå klart av hjemmelen for å kreve politiattest hva slags attest som kreves. Departementet uttalte videre at et krav om uttømmende politiattest er den mest inngripende form for vandelskontroll, og at departementet ikke kunne se at det hadde fremkommet opplysninger som nødvendiggjorde en slik løsning. På denne bakgrunn ble det ikke forslått krav om uttømmende politiattest.

I Prop. 214 L (2020–2021) punkt 8.4.3 ble det også vurdert om det i stedet for ordinær politiattest skulle stilles krav om begrenset uttømmende politiattest. På ordinære politiattester vises de fleste straffereaksjoner, men her er det etablert ulike tidsbegrensninger avhengig av hvor alvorlig reaksjonen er, jf. politiregisterloven § 40. Begrenset uttømmende politiattest viser bare strafferettslige reaksjoner for utvalgte straffebud, men er uten begrensing tilbake i tid, jf. politiregisterloven § 41 nr. 1. Departementet uttalte i proposisjonen at bredden i vurderingsgrunnlaget for advokater burde beholdes. Det ble vist til at begrenset uttømmende attester egner seg bedre for yrkesgrupper der det er lett å identifisere straffebud som er relevante for den aktuelle yrkesgruppen, som for eksempel personer som arbeider i finanssektoren, eller som arbeider med barn.

Advokatloven stiller også andre krav til bevillingssøker enn hederlig vandel. Blant annet stiller advokatloven § 4 første ledd bokstav e et krav om at bevillingssøker ikke må anses uskikket til å utøve advokatvirksomhet, jf. advokatloven § 15. Kravet er hovedsakelig begrunnet i samfunnets behov for at borgerne skal kunne ha tillit til advokatstanden, jf. Prop. 214 L (2020–2020) side 245 og 246. Bestemmelsen er ikke begrenset til visse typer handlinger, men omfatter enhver adferd som etter en konkret vurdering gjør personen uskikket. Begrepet uskikket er ment å omfatte enhver situasjon der det ikke er tilrådelig at vedkommende praktiserer som advokat. Advokattilsynet har adgang til å pålegge søkeren å redegjøre for forhold av betydning for om vilkåret i § 4 første ledd bokstav e er oppfylt, jf. Prop. 214 L (2020–2021) side 240.

Det er Advokattilsynet som utsteder advokatbevilling, og som dermed vurderer om vilkårene for å få advokatbevilling er oppfylt, jf. advokatloven § 4. Både vandelsvurderingen og uskikkethetsvurderingen er skjønnsmessige vurderinger som Advokattilsynet skal gjøre i denne forbindelse. Advokattilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan og kan ikke instrueres i utøvelsen av sin myndighet, jf. advokatloven § 43 første ledd. Dette innebærer at departementet ikke kan instruere Advokattilsynet om behandlingen av enkeltsaker eller om den faglige virksomheten for øvrig, jf. Prop. 214 L (2020–2021) side 265. At instruksjonsmyndigheten er avskåret i enkeltsaker gjelder både saksbehandling, lovforståelse og skjønnsutøving. Departementet kan heller ikke omgjøre Advokattilsynets vedtak.

Jeg er glad for at vi har fått på plass et nytt profesjonsregelverk for advokatene. Det er litt over et år siden advokatloven trådte i kraft, og jeg er opptatt av å følge med på hvordan det nye regelverket virker i samfunnet. Dette gjelder også vandelskravet som stilles for å få advokatbevilling. Det er viktig at advokatregelverket bidrar til å sikre advokatenes tillit i samfunnet. Erfaringene med det nye regelverket følges fortløpende, men en evaluering vil først være aktuelt når advokatloven har virket i noe lengre tid.