1 hour ago
1
En merkelig språkutvikling sprer seg blant ungdommen. Beskjeden fra Språkrådet er tydelig.
Publisert 25.01.2026 18:41
Saken oppsummert
- Unge irriterer seg over en spesifikk språkfeil som vokser i den yngre generasjonen.
- Formuleringstrenden som sprer seg for tiden er feil innen norsk rettskriving, ifølge Språkrådet.
- Språkforsker forteller at ungdomsspråk utvikler seg raskt, og at trenden sannsynligvis er forbipasserende.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
«Når klokken møtes vi?»
«Hvem farge liker du best?»
«Henne har fin veske!»
Får du vondt i hodet av å lese disse setningene? Da er du ikke alene.
Unge irriterer seg nå over språkfeilene til egen generasjon. Setningene listet over er bare noen av mange eksempler på feil bøying av pronomen og underlig bruk av spørreord.
– Jeg føler en del i vennegjengen min bare satser på noe. Jeg tror de enten ikke vet – eller ikke bryr seg – om de sier riktig eller feil, sier Hanna Sofie Skagen (18).
Går på nervene
Skagen delte at hun irriterer seg over folk som bruker språket feil på denne måten i sosiale medier. Innlegget har fått over 200 kommentarer fra andre frustrerte unge.
– Det påvirker meg ikke utover at jeg blir småirritert. Jeg får bitte litt vondt i hjertet når jeg hører det, men det går over. Det er ikke noe jeg tenker på hele tiden. Men mange kjenner seg visst igjen i irritasjonen, sier hun.
Skagen tror ikke nødvendigvis at unge har svakere ordforråd enn eldre generasjoner, men at de kanskje er dårligere på å arrestere hverandre når noe sies eller skrives feil.
– Foreldre er mer sånn «herregud, nå går samfunnet under, unge klarer ikke å prate ordentlig». Vi tenker nok mer «uff» der og da, men lar det gå.
– Det er feil
Språkrådet er tydelige på at formuleringer som «henne har» og «hvem farge» er feil. For ordens skyld: Det heter altså «hun har» og «hvilken farge».
– Reglene i den offisielle rettskrivingen for bokmål og nynorsk er bestemt av myndighetene, og det skal relativt mye til for å endre på reglene, sier avdelingsdirektør Daniel Gusfre Ims i Språkrådet.
– Lite tilsier at det skulle være aktuelt å tillate «hvem farge» eller «henne» som subjektsform i skriftspråket, for denne bruken er marginal i publiserte tekster på norsk.
Ims forklarer at talespråket også har noen slags uskrevne regler, men at dette er mer bestemt ut fra hva vi som kollektivt språksamfunn aksepterer. Hva som oppfattes som «rett» i talespråk kan variere mellom dialekter, generasjoner og personer.
– Vi ser det ikke som sannsynlig med endringer i spørreord eller pronomen i den offisielle rettskrivingen, i alle fall ikke med det første. Vi er altså ikke urolige over disse relativt små endringene i talespråket.
Vil skille seg ut
Ungdomsspråket utvikler seg ofte og raskt, ifølge språkforsker Klara Sjo ved Universitetet i Bergen. Hun har ikke fått med seg denne spesifikke språkutviklingen, men forteller at det ikke er uvanlig at unge lager seg sin egen måte å snakke sammen på.
– Det er helt naturlig at unge vil skille seg fra voksne og skape sin egen identitet, for eksempel med nye slangord eller egen mote.
– I dette tilfellet er det mange unge selv som irriterer seg over språkutviklingen. Hva tenker du om det?
– Det er interessant at unge har en indre justis på dette. Spørsmålet er vel om slike språklige feil er en «trend» som går over, eller om dette er noe de begynner å bruke i stiler og klasserom. Sistnevnte vil ha en større påvirkning på norsk språkutvikling enn førstnevnte.
Én klar synder
18 år gamle Skagen tror sosiale medier og mye engelsk i hverdagen kan være grunner til at feilene har sneket seg inn i ungdomsspråket.
Det er språkforskeren enig i.
– At unge oversetter engelske uttrykk til norsk, og at det blir feil i prosessen, er ikke nytt.
Som forsker synes hun utviklingen er interessant.
– Men som privatperson hadde jeg nok irritert meg grønn dersom mine barn kom hjem og sa «hvem farge», ler hun.
Sjo er ikke bekymret for at utviklingen vil ha store konsekvenser for det norske språket.
– Jeg tror grunnleggende dette handler om at unge er eksperimentelle og vil teste grenser, også språklig. Så jeg vil se for meg at denne trenden med å si ord feil vil gå over ganske fort. Disse trendene går ofte i korte sykluser, så neste kull finner sikkert sin egen måte å snakke og skrive på.
English (US)