De hadde kontakt hver dag i ett år. Faller det bomber nå ? Hva spiser du? Er du ikke redd?
– Du kan dø av bomber. frykt eller sult, forklarer fotojournalist Fatma Hassona (25) med et stort smil.

Filmregissør Sepideh Farsi stiller spørsmålene og fotojournalisten i Gaza svarer.
Fatma Hassona blir hovedpersonen i filmen hennes om Gaza-krigen.
– Vi har ingenting å miste. Sånn er livet. Så hver dag sier jeg til meg selv; lev livet, sier Hassona.
Ved åpningen av filmfestivalen i Cannes tirsdag hyllet skuespiller og årets juryformann Juliette Binoche fotojournalist Fatma Hassona.
Via mobilen forteller Hassona om livet under bomberegnet.
Regissøren kaller henne et supertalent. Det begynte med Instagram og over 40.000 følgere. Fatma Hassona dokumenterte krigen i Gaza gjennom halvannet år.
– Hun var en usedvanlig ung kvinne. Veldig smart, følsom, generøs og nysgjerrig, forteller Sepideh Farsi.
Fotojournalisten sendte regissøren sterke bilder. Noen hjerteskjærende.
Et av dem er av en gutt, som vasker bort blodrester i familiens hus. Familen døde i et bombeangrep. Gutten skulle sove i huset samme kveld.

Se flere av bildene til Fatma Hassona lenger ned i saken
Regissøren hadde alltid filmutstyret klart. Nett-forbindelsen til Gaza var skjør. Når Fatima ringte, startet hun kameraet med en gang. Og filmet mens de snakket.
– Jeg knyttet meg til henne veldig raskt. Derfor var jeg også hele tiden redd for å miste henne.

Dokumentarfilmen «Put Your Soul On Your Hand And Walk» har verdenspremiere på filmfestivalen i Cannes torsdag.
– Legg sjelen i hånden og gå.
Det var ordene Fatma Hassona brukte da da hun gikk ut og tok bilder av krigshverdagen.
Fatma Hassona hadde søkt visum for å være med på premieren i Cannes.
Hvordan overleve under bombene ?
Filmregissør Sepideh Farsi vokste opp i Iran. Som 16-åring satt hun åtte måneder i fengsel. Hun gjemte en jente på samme skole, på flukt fra prestestyret.
Farsi vet hvordan det er å leve i et land, hvor det ikke er frihet. Hun flyktet fra Iran til eksil i Paris.
Hun bruker få bilder av krig og massakrer i filmen om Fatma.
– Folk som vil se det, finner det andre steder. Det som interesserte meg var det nære. Hvordan man overlever under bombene.

Hun forsøkte å komme inn i Gaza, men ble avvist på grensen.
Hun fikk tips om Fatma. To timer senere hadde de kontakt på nett.

GAZA: Når hun følte det var trygt for droner, bomber og skarpskyttere tok hun kameraet og gikk ut. Foto: Fatma Hassona

GAZA: Når hun følte det var trygt for droner, bomber og skarpskyttere tok hun kameraet og gikk ut. Foto: Fatma Hassona

GAZA: Når hun følte det var trygt for droner, bomber og skarpskyttere tok hun kameraet og gikk ut. Foto: Fatma Hassona

GAZA: Når hun følte det var trygt for droner, bomber og skarpskyttere tok hun kameraet og gikk ut. Foto: Fatma Hassona

GAZA: Når hun følte det var trygt for droner, bomber og skarpskyttere tok hun kameraet og gikk ut. Foto: Fatma Hassona

GAZA: Når hun følte det var trygt for droner, bomber og skarpskyttere tok hun kameraet og gikk ut. Foto: Fatma Hassona

GAZA: Når hun følte det var trygt for droner, bomber og skarpskyttere tok hun kameraet og gikk ut. Foto: Fatma Hassona

GAZA: Når hun følte det var trygt for droner, bomber og skarpskyttere tok hun kameraet og gikk ut. Foto: Fatma Hassona

GAZA: Når hun følte det var trygt for droner, bomber og skarpskyttere tok hun kameraet og gikk ut. Foto: Fatma Hassona
Drept mens hun sov
Noen ganger kan du se at Fatma er sliten. På grunn av mangel på mat.
– Min største drøm er en kylling og en sjokolade, sier Fatma eller Fatem, som regissøren kaller henne. Mens du hører droner i bakgrunnen.
– Du kunne sette henne i fare, hvordan håndterte du det ?
– Ingen visste at jeg lagde denne dokumentaren med henne før mot slutten. Men hun jobbet også med andre medier. Hun publiserte bildene på Instagram og Facebook og holdt noen utstillinger. Så hun begynte å bli kjent som fotojournalist.
Sepideh Farsi sier hun selvsagt hadde tryggheten til Fatma i tankene sine.
– Jeg sa til meg selv at jeg ikke ville sette henne i fare.
Fatma Hassona går ikke på rød løper i Cannes torsdag.

Hun ble drept i et israelsk flyangrep klokka ett på natten den 16.april. Mens hun og familien sov. Dagen etter at filmen var valgt ut til festivalen.
– Har du håp om at filmen vil gjøre en forskjell?
– Jeg vil si et beskjedent og sterkt ja. Hvis jeg ikke håpet at filmer ville få ting til å skje, ville jeg ikke laget filmer. Det er fortsatt en ganske utakknemlig jobb.
En av de siste scenene i filmen viser reaksjonen til Fatma når hun får vite at filmen er tatt ut til den kjente festivalen. Hun vil gjerne reise til Cannes, men insisterer på å dra tilbake til hjembyen igjen etter premieren.
– Vi har vært vant til å leve slik siden barndommen. Uansett hvordan vi lider og ødeleggelsene. Selv om de dreper oss vil vi le og leve livene våre ... de kan ikke vinne over oss, sier Fatma. Og smiler.