Slakter populær trend: – Vi blir lurt!

4 hours ago 1

Vi spiser egg som bare det, skal man tro Animalia. Ifølge rapporten «Kjøttets tilstand» fikk vi virkelig smaken på egg i fjor, etter en ganske stabil tiårsperiode.

Hver person spiste 13 egg mer enn året før.

Til Nettavisen sier fagsjef Karianne Spetaas Henriksen i Animalia at hun tror økningen henger sammen med proteintrenden blant unge og treningstilhengere.

Men trenger vi egentlig så mye proteiner?

– Vi blir lurt, sier Kristin Lundanes Jonvik, som er ernæringsfysiolog og førsteamanuensis ved Idrettshøyskolen.

De aller fleste nordmenn får nemlig i seg nok proteiner med helt vanlig kosthold, forklarer hun.

Torsdag gjestet hun Nyhetskompaniet, der temaet ble diskutert.

Hun forklarer at egg er en god kilde til protein, men at vi får i oss mest proteiner fra kjøtt, brød og kornvarer.

– Det er rett og slett helt vanlig mat som gjør at vi i Norge spiser mer enn nok proteiner i et helt vanlig kosthold, sier hun, og legger til:

– Det gjelder oss vanlige dødelige OG toppidrettsutøverne.

Hvorfor trenger vi proteiner?

Ernæringsfysiolog Kristin Lundanes Jonvik forklarer:

«Kroppen trenger proteiner til nesten alt. Alle prosesser i kroppen trenger proteiner. Proteiner består av aminosyrer eller byggeklosser, og noen av de aminosyrene klarer ikke kroppen å lage selv. Derfor er vi avhengig av å få det fra kostholdet. Det finnes i veldig mange typer matvarer som vi spiser mye av, så det er veldig få som har vanskeligheter med å få i seg nok protein.»

Markedsføring med protein

Mange matvarer markedsføres som «proteinrike» eller merkes tydelig med proteininnhold.

Det er kjemiker Alexander Sandtorv kritisk til.

– Det å stemple «protein» eller «proteinrik» på alle slags matvarer er et hult markedsføringstriks. Produsentene vet at ordet «protein» er noe vi assosierer med noe positivt, og merker det over en lav sko, uten at det egentlig betyr noe, sier han.

Han forteller at han har sjekket over 20 ulike matvarer som er merket med «proteinrik» på ulike måter.

– Og jeg finner ganske tydelig at den merkingen er problematisk.

– For eksempel har Synnøves Protein Gulost og Norvegia proteinrik like mye protein som Norvegia lettost. Synnøves Skrella Mozarella har like mye protein som Synnøves Protein Ostestenger. Selger de bare samme produkt i ulik innpakning? spør han.

Sandtorv påpeker – i likhet med ernæringsfysiologen – at proteinmangel ikke er et problem hos folk flest.

– Jeg synes matvareindustrien skal holde seg for god for denne type merking, sier han.

– Følger regelverket

– Det er helt naturlig at det er en kontinuerlig debatt rundt det mange omtaler som «proteintrenden», sier kommunikasjonssjef Sindre Ånonsen i TINE.

Han sier at TINE lytter til hva forbrukerne ønsker.

– Det gjelder enten vi snakker om produkter som utgjør en del av et normalt og balansert kosthold – eller produkter som etterspørres av forbrukere som er opptatt av restitusjon og næringsinntak i tilknytning til fysisk aktivitet, sier han.

Han forklarer at når det gjelder merking, er reglene slik at matprodusentene fritt kan merke et produkt proteinrikt, så lenge det inneholder en tilstrekkelig mengde proteiner.

– TINE følger selvfølgelig regelverket. Alle våre produkter er merket tydelig i forhold til innhold, og da har vi tillit til at forbrukerne selv kan ta gode og opplyste valg, sier han.

– Så er det også slik at meieriprodukter – ved siden av protein – inneholder mange andre næringsstoffer, slik som kalsium, jod, vitamin B12, riboflavin, fosfor og kalium, legger han til.

Ulike produkter

Direktør for kommunikasjon, myndighetskontakt og bærekraft Sofie Oraug-Rygh i Scandza Nordic Brands, som eier Synnøve Finden, sier til TV 2 at de er helt enige i at folk flest får i seg nok protein gjennom vanlig kosthold.

Hun forklarer at deres proteinserie har to formål:

– Å gjøre det enklere for dem som aktivt søker de mest proteinrike alternativene, og samtidig vise at hverdagslige meieriprodukter – som magerost – er en utmerket proteinkilde, sier hun.

Hun sier at de merker produkter der minimum 20 prosent av energien kommer fra protein.

– Dette følger gjeldende regelverk, sier hun.

Når det gjelder de konkrete eksemplene Sandtorv kommer med, sier hun at Protein Gulost er deres lettost med 10 prosent fett i nytt design.

– Med lavere fettprosent har denne osten høyest proteininnhold per kalori på markedet. Vi endret navn og design for å gjøre det enklere for forbrukere som aktivt søker etter proteinrike produkter, og for å skape et tydeligere skille mot vår lettost med 16 prosent fett.

Protein Ostestenger og Skrella Mozarella er to ulike produkter, sier hun:

– Ikke «samme produkt i ulik innpakning» som påstått. Protein Ostestengene er laktosefrie og rettet mot et voksent marked. Skrella er populær blant barn og familier.

Lagres som fett

Én ting er proteinholdig mat, men hva med i treningssammenheng? Har det noe for seg å ta proteintilskudd før, under eller etter en hard økt?

– Generelt får vi i oss mer enn nok proteiner gjennom dagen i helt vanlig mat, hvis vi spiser vanlige måltider, sier ernæringsfysiolog Lundanes Jonvik, og fortsetter:

– Men hvis man er litt på farten og ikke får spist vanlig mat, og da har tilgang på litt lettvinte varianter – som proteinpulver kan være – er det ikke farlig. Men det er absolutt ikke nødvendig heller.

På spørsmål om det å kjøpe proteinpulver og tilskudd rett og slett er «waste of money», sier ernæringsfysiologen:

– Ikke bare «waste of money», men hvis du får i deg helt vanlig mat og nok proteiner fra før, så vil denne ekstra proteinmengden faktisk lagre seg som fett i kroppen.

– Det inneholder også en del kalorier, og de kaloriene lagrer vi hvis ikke vi får brukt dem. Så vi kan legge på oss av proteinpulver og andre proteinmatvarer.

Med andre ord kan proteintilskuddene rett og slett føre til at man legger på seg og blir «proteintjukk».

– En kalori er en kalori. Om den kommer fra protein, karbohydrat eller fett, så vil overskuddet lagres som fett i kroppen.