Slår alarm om nytt lovforslag: – Gjør overvåkning lovlig

For to uker siden ble et internt EU-dokument lekket.

Det er et utkast til et nytt lovforslag som EU-kommisjonen skal legge fram onsdag. Det bekrefter de overfor NRK.

Planen er å slå sammen flere datalover i én helhetlig pakke, slik at reglene blir enklere, mer oversiktlige og lettere å bruke for både folk og bedrifter.

– Vi vil gjøre lovene enklere for at det skal være rettferdig. Endeløst papirarbeid hemmer de små bedriftene, men beskytter gigantene som har råd til store juridiske avdelinger og konsulenter.

Det sier Patricia Poropat, presseansvarlig for teknologisk suverenitet i EU-kommisjonen til NRK.

Nå reagerer hundrevis av bransjeaktører i Norge og hele Europa på denne «forenklingen», blant dem datatilsyn, organisasjoner, politikere og akademikere.

De frykter at forslaget kan svekke personvernet og gi teknologigigantene større kontroll over dataene våre.

Dette er «den digitale omnibusen»

EU-kommisjonen kaller lovforslaget «den digitale omnibusen».

Omnibus er et gammelt latinsk ord som betyr «for alle». I dag betyr det i praksis en stor pakke med mange lovendringer samla i ett forslag.

I det lekkede dokumentet beskrives den digitale omnibusen som et første skritt for å forenkle EUs digitale regelverk. Blant annet:

• Personvernreglene (GDPR)
• Ekom-reglene om sporing og cookies (ePrivacy)
• KI-loven (AI Act)
• Dataregelverket (Data Act)

– Vi ønsker å hjelpe europeiske selskaper å være konkurransedyktige globalt og styrke Europas teknologiske suverenitet, sier Poropat i EU-kommisjonen til NRK.

Det norske Forbrukerrådet er blant organisasjonene som slår alarm.

– Dette vil gjøre den dominerende forretningsmodellen på internett lovlig. Det vil tillate den kommersielle sporingen vi har prøvd å begrense, og som GDPR var ment å stoppe, sier fagdirektør
Finn Lützow-Holm Myrstad i Forbrukerrådet.

Tirsdag morgen sendte de et brev til regjeringen der de ber Norge si nei til forslaget.

Brevet er signert av 47 norske aktører, blant dem Redd Barna, Amnesty og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Bekymra for barn og unge

Forbrukerrådet mener forslaget vil være et stort tilbakeslag for personvernet.

– Lekkasjene viser at dette kan svekke personvernet på nett. Det blir enklere å samle inn data om oss og bruke dem til målrettet reklame, sier Myrstad.

I dag mener Forbrukerrådet at mye av den målrettede reklamen bryter reglene. De frykter at modellen blir lovlig med de nye endringene.

– I praksis vil det gjøre overvåking lovlig, som skjult sporing eller fri bruk av dataene våre til KI-trening, sier han.

Myrstad sier at nesten alt vi gjør på nett blir sporet og solgt videre til tusenvis av selskaper. Disse selskapene lager detaljerte profiler av oss, også om sårbare forhold som kroppsbilde, spiseforstyrrelser og økonomiske problemer.

Han mener lovforslaget vil gjøre det enda vanskeligere for tilsynsmyndighetene å gripe inn.

Det er særlig barn og unge han er mest bekymra for.

– De kan få reklame for slankekurer sent på kvelden mens de skroller, og innhold på TikTok og Snapchat kan tilpasses for å treffe sårbarheter hos unge, sier han.

– Knefall for teknologigigantene

EU-kommisjonen avviser at planen er et angrep på digitale rettigheter.

– Påstander om at vi snevrer inn eller svekker beskyttelsen, er feil, sier Poropat i EU-kommisjonen.

Ifølge henne ligger innsyn, retting og sletting fortsatt i kjernen av EUs personvernpraksis.

– Arbeidet handler om å forenkle reglene, ikke å redusere folks kontroll over egne data, sier hun.

Forbrukerrådet mener EU-kommisjonen gir etter for press fra USA og teknologigigantene. Myrstad viser til uttalelser fra JD Vance og andre i Trump-miljøet, som har kalt EUs digitale regler et hinder og truet med toll hvis EU ikke myker dem opp.

– Dette framstår som et knefall for veldig sterke kommersielle krefter, sier Myrstad.

EU-kommisjonen sier til NRK at ingen andre land påvirker arbeidet deres, og at reglene er utviklet gjennom egne demokratiske prosesser.

– Å hevde at kommisjonens arbeid er styrt av et eksternt press, overser alt det faglige arbeidet og dialogen som er gjort med mange ulike aktører, sier Poropat.

Med brevet til regjeringen håper Forbrukerrådet Norge tar grep.

– Vi ber regjeringen jobbe mot EU for å begrense skadene og sikre at norske forbrukeres rettigheter blir minst mulig svekket, sier Myrstad.

Forslaget fra EU er ikke vedtatt ennå. Når det legges fram, skal både medlemslandene og Europaparlamentet forhandle om innholdet.