2 hours ago
2
Akkurat nå
Ungarn, Hellas og Frankrike byttet side.
Foto: Paal Audestad, AftenpostenDet var en av Norges mest intense diplomatiske kampanjer i EU noensinne. Og det så en stund ut til at det kunne gå – mot alle odds.
Innen 18. november måtte EU bestemme seg: Skulle unionen innføre beskyttelsestiltak for jernlegeringer? Og enda viktigere, for Norge del: Ville Norge og Island være på innsiden eller utsiden av disse tiltakene?
I oktober fortalte Aftenposten om regjeringens nedslående beskjed bak lukkede dører til norsk industri.
Siden den gang har imidlertid Norge trappet opp påvirkningsarbeidet i EU. Målet var å komme innenfor muren på grunn av EØS-avtalen.
Overraskende jevnt
Før helgen var det svært jevnt. EU-kommisjonen sto på motsatt side, og ville plassere norsk industri på utsiden av EUs tollmur. Avstemningen ble utsatt både forrige fredag og mandag, ettersom EU-kommisjonen ikke hadde tilstrekkelig flertall.
Flere kilder beskriver prosessen som «rar» og som et politisk spill på høyt nivå
Men til slutt, tirsdag, tapte Norge avstemningen. En rekke kilder med innsikt i regjeringens arbeid forteller til Aftenposten at flere EU-land byttet side helt på tampen.
Da EU-landene stemte over beskyttelsestiltak for jernlegeringer – en stor norsk eksportvare – tapte Norge og Island avstemningen med bare tre lands stemmer.
Minst to av landene hadde ifølge Aftenpostens opplysninger støttet Norges syn bare noen dager tidligere.
Byttet side de siste dagene
Fredag morgen rykket Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto ut med et kraftig angrep på EU-kommisjonen. Han skrev på X at han hadde snakket med næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), og at han støttet det norske synet.
«Ungarn vil selvfølgelig stemme mot forslaget i dag», skrev han.
Ifølge Aftenpostens kilder var også Hellas mot tollen på dette tidspunktet.
Men avstemningen ble utsatt til mandag, og så utsatt igjen, til tirsdag denne uken.
Da stemte både Ungarn og Hellas for EU-kommisjonens forslag.
Norge «spilte spillet»
Den diplomatiske innsatsen de siste ukene beskrevet som «en av de første gangene Norge har spilt spillet i EU». Det har også andre europeiske land merket seg.
En EU-diplomat fra et av landene som stemte for tollen, sier til Aftenposten at «Norge kjempet hardt imot».
Aftenposten har snakket med diplomaten under løfte om anonymitet. Diplomaten sier at landet han representerer har «lyttet til norsk industri», og at «noen av argumentene er tatt til følge».
– Samtidig som vi forstår bekymringen, så vi også at Norge forsøkte å splitte EU, sier diplomaten.
UD-kilder avviser overfor Aftenposten at Norge har gjort noe annet enn å tale Norges sak: Ingen hestehandler, ingen trusler. Men «nivået på masing» har vært uvanlig høyt, fortelles det.
Frankrike skiftet syn
I avstemningen fikk Norge og Island først og fremst støtte fra andre nordeuropeiske land.
Den viktigste av Norges støttespillere – i tillegg til de andre nordiske landene – var Tyskland. Tyskland er Europas største land i folketall og økonomi, og er derfor en helt sentral premissleverandør i EU. Landet stemte mot tollen.
Aftenpostens kilder forteller at de nordeuropeiske landene er bekymret for økte priser og forstyrrelser i sine egne industrier som følge av tollen.
Tidligere i prosessen har Norge også fått støtte fra Frankrike, men landet har skiftet syn, og jobbet den siste tiden for å innføre tiltakene.
Aftenpostens kilder forklarer det med Frankrike hele veien har støttet beskyttelsestiltakene, men stemte mot å innføre dem i sommer, fordi landet ønsket å holde Norge på innsiden.
Det franske selskapet Eramet har smelteverk som produserer ferrolegeringer i Porsgrunn, Sauda og Kvinesdal.
Da det viste seg å ikke være mulig å både få toll og samtidig holde Norge på innsiden, valgte franske myndigheter å støtte tollforslaget.
Brukte nødparagrafene
For Norges del var også en annen sak viktig:
EØS-avtalen forbyr i utgangspunktet handelstiltak på de fleste varer mellom Norge og EU. Men avtalen inneholder likevel to paragrafer om såkalte beskyttelsestiltak.
Paragrafene 112 og 113 er unntaksbestemmelser som kun skal brukes ved «alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter». De kan brukes til å midlertidig sette resten av EØS-avtalen til side.
Disse paragrafene har aldri vært brukt før.
Kilder med innsikt i regjeringens arbeid fortalte på forhånd at det var kritisk viktig for Norge å unngå at disse paragrafene skulle bli brukt av EU.
Nå er det akkurat disse to paragrafene EU har brukt.
Frykten for Norges del er at disse da kan brukes igjen på andre saker.
Norge mener at vilkårene for på bruke nødparagrafene ikke er oppfylt og at terskelen bør ligge på et helt annet nivå.
Kilder i utenriksdepartementet sier samtidig at den relativt brede motstanden mot tiltakene trolig har kommet overraskende på kommisjonen og at det antas at det vil ta lang tid før den gjøre noe lignende igjen.
Det er Norges oppside i nederlaget, forteller kildene: Flere EU-land har nå fått økt oppmerksomhet rundt EØS-landenes betydning i europeiske verdikjeder.
English (US)