Slik verver Russland barn i Ukraina

3 hours ago 3

Vi må hjelpe de unge å utvikle kritisk tenkning, skriver Igor Bondar. Bildet er tatt i Kharkiv i april.

Ukrainske barn lokkes til å utføre sabotasjeaksjoner. Vet de at den som tilbyr dette «lette» arbeidet, er fienden?

Publisert: 04.08.2025 23:35

På 1990-tallet drev min far med å oppdra ukrainsk ungdom i kampklar patriotisk ånd. Dette var enkle bygutter som hadde et nært forhold til nasjonalfølelse. De forsto farene ved de såkalte «liberalistiske» ideene som hadde erstattet den imperialistiske «internasjonalismen».

Dette var en tid da det som ble kalt «vestlige verdier», fosset inn i ukrainsk kultur. Det kom i form av «frihet», formidlet av uavhengige og faktisk også offisielle medier (radio, TV, massemedier). Egentlig var det gjennom dårlige (altså billige) erotiske filmer, pornografisk litteratur og forskjellige «hotte» nyheter i pressen.

Alt dette har ubetinget eksistert og eksisterer i vårt moderne liv. Ethvert menneske har rett til å velge ut kulturprodukter etter sin egen smak. Men i begynnelsen av den ukrainske uavhengighetens historie fantes det ikke noen som kunne forklare og oppdra: Det var det ville markedet som hersket i økonomien, kulturen og i hjertene.

Til og med min fars elever, som var herdet av opplæring i nasjonalt sinnelag, begynte å stille spørsmål: «Hvorfor har ikke vi sånne biler, sånne skinnjakker og dyre klokker som alle de andre har? De som ikke vet hva nasjonalfølelse er, og som ikke verdsetter slagordet Ukraina fremfor alt?»

Det er nettopp slike spørsmål de russiske sikkerhetstjenestene, forkledd som omsorgsfulle «kuratorer» og «rådgivere» i sosiale medier, stiller ukrainske mindreårige.

En vinterjakke hvert tredje år

Det er utvilsomt slik at myndighetene her i Ukraina, selv i denne tunge krigstiden, fremdeles anstrenger seg for å sørge for at barn har det de trenger, på et anstendig nivå. Det er bare det at dette nivået ikke alltid oppleves som anstendig, hverken av barna selv eller av foreldrene deres.

Offisielt ser det ut til at alt står bra til. Det arrangeres sportskonkurranser, kunstneriske aktiviteter og utstillinger. Skolene er på rask vei til å komme opp av undergrunnen og blir offline-skoler igjen. På et uoffisielt nivå, derimot, blir kvinner og barn i dagens Ukraina ivaretatt på en måte som minner om de «ville» 1990-årene.

Ifølge offisielle data skal en ukrainsk ungdom ha råd til en vinterjakke og en sommerjakke hvert tredje år, og en kvinne skal ha råd til to kjoler i løpet av sju år.

Og kommentarene til dette spørsmålet i sosiale medier kan man godt forstå: «Etter tre år vil en jakke til et barn i vekst bli til en topp med korte ermer.» «Med de prisene som er nå, får man ikke kjøpt en kjole som varer i sju år, man må spare i sju år for å ha råd til å kjøpe én. Og den må man bruke til å be i, ikke til å slite på.»

Kjenner man til en slik stemning i den «liberale» vestlige verden?

Utnyttes og tilintetgjøres

Forestill dere så følgende: Midt i dette krigskaoset og det generelle forfallet i moralsk og fysisk styrke, der foreldrene ikke kan kjøpe alt barna trenger, og poden selv på grunn av stress hele tiden sitter med telefonen sin, dukker det opp en ukjent som skriver til et slikt barn: «Har du lyst til å tjene 5000 hryvnjahryvnjaUkrainsk valuta.? Det er en enkel jobb. Du skal bare fotografere en bygning, tegne en graffiti og levere en pakke.»

Bygningen er selvsagt et strategisk objekt som mål for en rakett, graffitien et nazistisk hakekors som vil provosere pressen, og i pakken er det som regel sprengstoff til en sabotasjeaksjon.

Hva tror dere, vil et ukrainsk barn som går i samme jakke i tre år og stadig ser hvor morsomt hans jevnaldrende i Europa har det, gå med på det?

Vet han at den som tilbyr dette «lette» arbeidet, er fienden, og at han bare vil utnytte ham, og så tilintetgjøre ham? Rekker han å oppfatte at han er blitt et offer?

«Engangsagenter»

I Kharkiv ble nylig en gruppe ungdommer anholdt. De hadde tent på landsbyrådets bygning og bilen til en militær. Én av de vervede ungdommene omkom da han utførte oppgaven.

Som regel verver de russiske spesialtjenestene ukrainske barn til sabotasje – eksplosjoner på politistasjoner, mobiliseringskontorer for hæren (TTsK) eller objekter i energistrukturen. De bruker Telegram-kanaler, Discord, Whatsapp og lignende. Ofte blir ungdommene utnyttet som «engangsagenter».

Slike «barneengangsagenter», vervet av russiske sikkerhetstjenester, er et hyppig fenomen ikke bare i oblastene ved fronten, slik som i Kharkiv, men også i områder som ligger fjernt fra frontlinjen.

To tilfeller av sabotasje gjennomført av ungdommer i Ivano-Frankivsk og i Lviv ble nylig kjent.

I det første tilfellet var det to gutter på 15 og 17 år som var blitt vervet for penger av russiske kuratorer på Telegram-kanalen. De hadde laget en bombe og skulle bringe den til jernbanestasjonen. Men de ble kynisk utnyttet: Da de var på vei, bærende på bomben, søkte oppdragsgiverne dem opp ved hjelp av GPS og detonerte bomben ved fjernstyring rett mellom hendene på guttene. 17-åringen ble drept på stedet, og hans 15-årige kamerat fikk alvorlige skader og ble så vidt reddet av leger. Ververne hadde planlagt å kvitte seg med dem idet sabotasjen var gjennomført.

I det andre tilfellet var en 14-årig skolejente offeret. Ververne hacket telefonen hennes og lastet ned intime bilder. De truet med å legge bildene ut på Internett hvis hun ikke utførte oppgaven de ga henne. Jenta skulle selv lage en sprengladning og sette den igjen i en ryggsekk utenfor en politistasjon. De russiske okkupantene lyktes likevel ikke med å bruke jenta som selvmordsbomber. Politifolk oppdaget det hele i tide og fikk uskadeliggjort sprengladningen.

Jentas liv ble reddet.

Barna må bevisstgjøres

Man må forresten ikke tro at alt står så dårlig til i Ukraina når det gjelder opplæring i patriotisme. Min far ville vært fornøyd med meg. Jeg jobber nemlig hver dag med å bevisstgjøre barn i nabolaget. Det er ikke agitasjon og propaganda i stil med nasjonalfølelsen på 1990-tallet, men tillitsfulle samtaler og meningsutvekslinger som hjelper de unge med å komme frem til logiske konklusjoner og utvikle kritisk tenkning. Det er det våpenet vi må bruke for å beskytte ungdommens ennå uferdige bevissthet.

Og man må heller ikke tro at det er en garanti for sikkerhet å vokse opp i en familie der alt står bra til, at det da ikke er nødvendig å snakke med de unge.

Det har dessverre vært tilfeller der de russiske ververne har fått barn fra godt stilte familier på kroken, også de som er oppdratt til patriotisme. Disse med onde hensikter sier jo ikke rett frem at de handler på vegne av fienden, av Russland og de «gode» myndighetene der. De kan til å begynne med late som de er «ukrainske patrioter», «aktivister» og «barns forsvarere». En hvilken som helst ukrainsk ungdom som har tilgang til internett, og som kan fanges inn av russisk sikkerhetstjeneste på denne typiske måten, er i faresonen.

Oversatt fra russisk av Marit Bjerkeng.