Slik vil de frifinne Bhatti: Mener pride ikke var målet

I sal 250 i Oslo tingrett står «Norges mest frikjente mann» ovenfor en alvorlig tiltalte.

Arfan Bhatti risikerer 30 års forvaring for medvirkning til grov terror. Påtalemyndigheten mener nordmannen var hjernen bak angrepet 25. juni. Han planla, støttet og bidro til å skaffe våpen, ifølge tiltalen.

Bhatti svarte «overhodet ikke» på spørsmål om han erkjenner straffskyld, men har i retten innrømmet at han forsøkte å få det han trodde var IS til å ta ansvar for angrepet.

Strategien for å få Bhatti frikjent har blitt tydelig i de to siste ukene. Forsvarene forsøker å tegne et nytt bilde av det som skjedde natt til 25. juni:

• Pride var ikke målet
• Skytingen var muligens ikke terror i det hele tatt

– Det at pride var målet, virker å være en medieskapt sannhet som ble etablert kort tid etter angrepet. Etter vårt syn har det lite støtte i bevisene i saken, sier forsvarer Bernt Heiberg til NRK.

– Dersom det ikke stemmer at pride og det skeive miljøet var målet, så må man eventuelt etablere om det foreligger terrorhensikt på et annet grunnlag. Det er det vi forsøker å utfordre i denne saken, sier Heiberg.

Hadde Zaniar Matapour terrorhensikt?

I straffeloven er noe terror hvis handlingen er begått med terrorhensikt.

Det betyr at målet med handlingen er å skape kaos, frykt eller å påvirke avgjørelser.

Torsdag forklarte gjerningsmannen seg for første gang om hva som var hans mål med skytingen 25. juni.

– Jeg var sint på politiet, på PST, på systemet, staten. Måten rettssystemet fungerer, svarte Zaniar Matapour på spørsmål om hvorfor han angrep.

På oppfølgende spørsmål sa Matapour at han ville skyte politiet. Matapour avviste at han kjente til pride eller London pub, som er kjent som et skeivt utested, på forhånd.

Ikke uventet tolker påtalemyndigheten og forsvarerne forklaringen ulikt.

Statsadvokat Sturla Henriksbø mener forklaringen viser at Matapour hadde terrorhensikt, ved at han ville skape frykt i befolkningen.

– Forklaringen til Matapour underbygger at han hadde terrorhensikt. Hvorvidt Matapour tenkte å skyte skeive eller politifolk er underordnet så lenge planen var at en rekke mennesker skulle drepes i terrorangrepet, sier Henriksbø.

Han mener for øvrig forklaringen bar preg av at Matapour ikke ønsket å vikle Bhatti inn i saken.

Forsvarer Bernt Heiberg mener imidlertid at forklaringen viste at hensikten til Matapour ikke var å skape alvorlig frykt.

– Dersom hensikten for eksempel er hevn, frustrasjon eller sinne så er man rettslig sett potensielt utenfor terrordefinisjonen, mener Heiberg.

– Mener dere at Matapour hadde terrorhensikt?

– Vi mener det er god grunn til å argumentere for at det ikke forelå terrorhensikt i den saken.

– Hvorfor var det viktig å få et godkjentstempel av IS på en skyting som var hevn for hat mot norske myndigheter?

– Hans tanke var: Hvem er den største fienden til staten? Og han bestemte seg da for å spille inn en troskapsed til IS. Det var hans rasjonale og logikk i dette tilfellet.

Betyr det noe for straffesaken om pride var målet?

Den rettskraftige dommen mot Zaniar Matapour slår fast at han hadde terrorhensikt under angrepet.

Bevisene for dette var blant annet Matapours troskapsed til IS. Han hadde også IS-materiale på datamaskinen sin.

Hjemme hos Arfan Bhatti ble det også funnet gjenstander som dommerne mente indikerte at han sympatiserte med IS.

Tingretten slo også fast at angrepet var rettet mot skeive.

Bevisene som ble trukket frem var at angrepet skjedde under pride. På telefonene sine hadde Matapour bilder av politifolk som deltok i pride. I en gruppechat som Matapour var med i, hadde Bhatti delt en avisartikkel om programmet til pride.

Dessuten blir det brennende regnbueflagget som Bhatti la ut på Facebook før angrepet også trukket frem.

Forsvarerne mener spørsmålet om pride var målet eller ikke er viktig fordi det har betydning for hvilken kontekst man setter flagget og gruppechatten i.

– Hvis man tar bort at pride var målet, og heller legger til grunn at det er Matapours frustrasjon over barnesaken som var motiverende for handlingen, så vil jo det stille seg i et helt annet lys, mener Heiberg.

I dommen mot Matapour ble det understreket at angrepet var terror også om det ikke var tilfelle at skeive var målet, og viste til kunnskap om IS og deres foretrukne terrormål.

I 2014 oppfordret IS eksplisitt sine tilhengere i vesten til å angripe blant annet politiet.

– Matapour sa at målet var politiet og ikke pride. Er det fortsatt terror da?

– Ja, svarer statsadvokat Henriksbø.

– I denne saken er det ikke noe kriterium at angrepet må ha vært rettet mot det skeive miljøet. Det er tilstrekkelig at Bhatti og Matapour hadde terrorhensikt ved planlegging og gjennomføring av angrepet.

– Når det er sagt mener vi bevisene i saken klart peker mot at planen var å angripe skeive. Det var også skeive som Matapour rettet et målrettet angrep mot, sier statsadvokaten.