Slik vil Wolt og Foodora stoppe de kriminelle aktørene

– Jeg føler jo selvfølgelig på et stort ansvar for at dette kunne skje, sier Elisabeth Stenersen.

Wolts toppsjef i Norge kaller det deres aller største krise:

Avsløringer om at kriminelle nettverk har infiltrert matleveringsbransjen i Oslo.

– Dette er noe som vi har tatt veldig seriøst, og noe jeg har brukt mesteparten av min tid på de siste par månedene, sier Foodoras daglige leder Prashant Søegaard.

For både Wolt og Foodora har månedene etterpå vært intense. De har jobba nesten døgnet rundt med å få bukt med problemet og få luka ut kriminelle aktører.

– Målet er bare å finne dem, få dem ut av plattformen. Og ikke gi dem mulighet til å komme tilbake, sier Elisabeth Stenersen.

• Slik har selskapene tatt grep: Strengere ID-sjekk | Kontroll av biler | Skatt og moms | Sporing av bud | Varsel-linje og røde flagg

Politi-advarsel

Alarmen gikk i vår:

Da fikk Wolt og Foodora for første gang vite at politiet kobla matbud til organisert kriminalitet.

En kraftig økning i særlig rumenske biler på kort tid var det som først fikk varsellampene til å blinke.

Tallene tyda på at noen hundre biler kjørte døgnet rundt. Politiet mente utstrakt deling av kontoer og «bakmenn-import» av bud var noe av forklaringa.

Konklusjonen fra politiet var krystallklar: Det er snakk om organisert kriminalitet via kriminelle nettverk.

– Ja, det mener vi å kunne si med sikkerhet, sa Lasse Johnsen i oslopolitiet i juni.

Task force

Avsløringene kom som et sjokk på både Wolt og Foodora, ifølge selskapene selv.

De satte raskt ned en «task force», arbeidsgruppe, som skulle bruke all sin tid på å få bukt med problemet.

Noe av det første begge selskap gjorde, var å stille krav om bruk av norske biler.

Det har gitt resultater. På få måneder har antallet rumenske biler på veiene stupt. Men dét alene er ikke nok til å få bukt med kriminelle.

Nå viser selskapene for første gang fram hvilke grep de har tatt:

Strengere ID-sjekk | Kontroll av biler | Skatt og moms | Sporing av bud | Varsel-linje og røde flagg

Strengere ID-sjekk

– Vi må erkjenne at vi ikke alltid har visst hvem som jobber for oss, sier Stenersen i Wolt.

Både de og Foodora har stramma inn på krav de stiller til identifisering og dokumentasjon. Blant annet:

• Kontroll av førerkort
• Kreve at bud dokumenterer at de eier bankkontoen «lønna» betales til
• Kontroll av budenes dokumenter og tillatelser, for eksempel arbeids- og oppholdstillatelse

Wolt har for eksempel gått gjennom alle sine 3500 bud for å passe på at de har tillatelsene de skal ha, opplyser Stenersen.

De har også innført ansiktsgjenkjenning i appen budene bruker - som jevnlig må ta bilde av seg selv for å få åpna appen.

Kontroll av biler

Både Wolt og Foodora krever nå at budene kun skal bruke norske biler. Bilene må ha forsikring og være EU-godkjent.

Og dette kontrollerer begge selskap, opplyser de. Foodora har blant annet innført ukentlige, fysiske kontroller i Oslo. Og planlegger kontroller også i Bergen, Trondheim og Stavanger.

– Hvis vi ser at noen ikke kjører en norskregistrert bil, og de har opplyst oss om noe annet, så får det konsekvenser, sier Prashant Søegaard.

De krever nå blant annet også skriftlig bevis fra bileier på at bud får bruke en bil de ikke eier selv til matlevering.

Selskapene har til sammen sperra rundt 270 bud-kontoer som ikke har fulgt kravet om norske biler, opplyser de til NRK.

Skatt og moms

Ifølge politiet har bud de har snakka med vært åpne om at de har jobba for andre og kjørt svart.

Nå har begge selskap skjerpa sine rutiner rundt skatt, og også innført noen nye.

– Vi ser at vi dette med blant annet moms er noe vi må ta større ansvar for, sier Prashant Søegaard i Foodora.

• Selskapene rapporter inn de selvstendige budenes inntekt direkte til Skatteetaten.
• Begge selskap kontrollerer at selvstendige bud som tjener over 50.000 kroner er registrert i merverdiavgiftsregisteret (mva-registeret).
• Frilanseres og ansattes skatt trekkes av selskapene selv.

– Vi ønsker å melde inn oftere til skattemyndighetene, men de har ikke et system til å ta det imot mer enn én gang i året, sier Wolts Elisabeth Stenersen.

Foodora har også innført grense på hvor lenge hvert bud kan jobbe om dagen. Nå kan bud maksimalt jobbe 12 timer i løpet av et døgn.

Målet er å gjøre det mindre attraktivt å dele og låne ut kontoer, ifølge selskapet.

Sporing av bud

Noe av det viktigste selskapene sier de nå gjør, er mekanismer for å fange opp faresignaler.

Slike mekanismer har blitt foreslått tidligere, men ikke blitt innført, ifølge tidligere ansatte.

– Vi tar mye mer kontroller og sjekker ting nå, for å trekke ut mistenkelig adferd, sier Wolt-sjef Stenersen.

Et eksempel er IP-sporing: Når et bud sier ja til et oppdrag via mobilen, kan de se hvor mobilen befinner seg.

Hvis telefonen er for eksempel i et annet land, går varsellampene.

I tillegg til de 100 som er utestengt hos Wolt for brudd på bil-reglene, har ca. 100 andre bud blitt luka ut på grunn av mistenkelig adferd, ifølge Stenersen.

Varsel-linje og røde flagg

I Foodora har de satt opp en egen varslingslinje. Der kan både kunder, andre bud og restauranter melde fra om de mistenker noe ikke stemmer.

De har også ukentlige møter, hvor de ser på flere forskjellige ing for å finne røde flagg.

For eksempel: er det noen adresser mange av budene har oppgitt? Skifter de biler ofte? Får de lønn inn på samme konto?

Disse tingene er ikke ulovlig, men kan være signaler på andre ting, sier Foodoras Prashant Søegaard.

– Vi har blitt klar over måter kriminelle har misbrukt våre systemer på. Så har vi prøvd å lage stoppere for mange av dem, og fått flere indikatorer for å passe på.

«Kun» enkeltpersonforetak

Politiet var også til stede på møtet der selskapene la fram sine tiltak.

Og politioverbetjent Lasse Johnsen var krystallklar på én ting:

Problemene de ser knytta til matbud, gjelder selvstendige bud med enkeltpersonforetak (ENK).

– Over 90 prosent er ENK, anslår han.

ENK-bud utgjør et mindretall av budene hos både Wolt og Foodora. De fleste budene er frilansere, med en mer formell kontrakt. Så har begge selskaper også noen ansatte.

Når problemene politiet ser gjelder selvstendige bud, kan ikke selskapene da bare slutte med det?

Det vil ingen av selskapene gjøre. Det er lovlig å jobbe selvstendig, og mange ønsker det, påpeker de.

– De liker å jobbe på denne måten, og det gir dem mange fordeler. Så må heller jobben være å ta bort de som gjør noe ulovlig, sier Wolts Elisabeth Sørensen.

– Målet er å minimere at det er noe økonomisk å tjene på å misbruke systemet, sier Prashant Søegaard i Foodora.