Sosiale medier flommer over av folk som «snøvasker» tepper og klær. Dette sier eksperten.

To ting avgjør om det blir vellykket.

Dette kan være en fin måte å friske opp tekstiler på, mener forsker ved Sifo på Oslo Met, Ingunn Grimstad Klepp.

– Det er veldig positivt å bruke naturen til praktiske ting, og både det ene og det andre kan ha godt av å rulle seg litt i snøen.

Her er rådene hennes til hvordan du kan bruke snø og kulde til å friske opp klær og tekstiler – og når du bør velge vanlig vask.

Har du prøvd å legge klær eller tekstiler i snøen? Stem nederst i saken!

1. Hva skjer egentlig ved «snøvask»?

– Snø er i praksis en måte å få tekstiler ganske rene uten vann, ved å bruke snø som et gratis hjelpemiddel. Poenget er å få løsnet og trukket ut skitt fra tekstilen og så fjerne både snø og smuss etterpå med god banking og børsting før du tar det inn

2. Hva kan snø faktisk fjerne – og hva kan den ikke fjerne?

– Snø er best på det som er løst og som kan trekkes ut eller bankes av – typisk skitt i overflaten, støv og rusk. Det erstatter ikke vannvask når man trenger grundig rensing, eller når smusset sitter som mer inngrodd skitt.

3. Er det forskjell på tørr puddersnø og våt kram snø?

– Ja. Fuktig nysnø er best til snømetoden, fordi fuktigheten kan trekke ut skitt. Snø er mest effektiv når den nettopp ikke er for kald.

4. Hvor lenge bør plagget/tekstilene ligge i snøen for å ha effekt?

– For snømetoden er det mindre et spørsmål om liggetid og mer om fremgangsmåte: Dra tekstilen gjennom fuktig nysnø på begge sider, og bank og børst snøen grundig av før du tar den inn. Er tekstilen fuktig etterpå, må den ettertørke.

– Ved frysing er tiden viktigere, fordi tekstilene må fryse helt gjennom. I museer og andre institusjoner som er særlig opptatt av småkryp, gjentas frysebehandling for å redusere risikoen for at egg overlever.

5. Hvilke fibertyper og plagg egner seg best?

– Metoden fungerer særlig godt for tekstiler som er vanskelige å rengjøre på andre måter, og kan i mange tilfeller erstatte rens mer enn vanlig vask. Kulde egner seg for dyner og andre fylte tekstiler, mens snø egner seg best for tyngre tepper og større tekstiler som tåler å dras gjennom snøen og bankes etterpå.

– For klær handler det ofte om vedlikehold av tyngre plagg – som kåper og jakker – der lufting, børsting og banking kan holde dem pene og friske uten hyppig vask. Ull kan ofte friskes opp ved lufting når det gjelder lukt; da virker gjerne fuktig luft best, mer enn lav temperatur i seg selv.

6. Er det trygt å snøvaske i «bysnø» – eller kan forurensning sette seg i plaggene?

– Nysnø er som regel ren, men det finnes unntak: ved mye eksos, eller når snøen er blitt grå. Da bør man være mer forsiktig med hvor man legger tekstilene. Allergikere må også være ekstra oppmerksomme i pollensesongenpollensesongenPollensesongen i Norge starter som regel i februar, og de første treslagene er or og hassel.. Utover slike unntak er både snø og kulde trygge og «rene» metoder, blant annet fordi du unngår vaskemidler og kjemikalier som kan irritere.

7. Hva kan gå galt?

– Har tekstilene vært i fuktig snø eller fuktig luft, må du passe på at de er helt tørre før de brukes eller pakkes bort. Det kan løses med en kort ettertørk i et varmt rom.

To ting som er viktig for et best mulig resultat: Bruk helst fuktig, ren nysnø og sørg for at tekstilene blir helt tørre.

8. Kan snøvask redusere slitasjen på klærne?

– En omgang i snø og kulde sliter ikke på tekstilene, og er en trygg og fin måte å rengjøre på. Dersom tekstilene ikke tåler vann, bør du selvsagt være forsiktig med fuktig snø også.

9. Når holder det å snøvask – og når må tekstilene vaskes av hensyn til hygiene?

– Snøvask og lufting er først og fremst vedlikehold og oppfriskning: De fjerner løst smuss og kan gjøre tekstiler ganske rene uten vann, men de erstatter ikke vanlig vask der hygiene krever det.

– Folk blir ikke syke av sine egne klær, og det meste av klesvask handler om at klærne skal være sosialt akseptable og behagelige. Nyvasket sengetøy og en dyne som er ristet og luftet, oppleves rett og slett bedre. Å fjerne støv og løst smuss gjør det også sunnere. Dette kan være særlig relevant for syntetiske tekstiler, fordi støvet du omgir deg med da kan være plast som kan pustes inn.

– Når hygiene er hovedpoenget – for eksempel ved midd – er kulde en egen metode: Legg dyner, puter, overmadrasser og lignende ut i skikkelig kulde i noen timer, og rist godt før du tar det inn, slik at du får ut både rusk og det du ikke vil ha.

10. Hva med å tørke klær og tekstiler ute i vinterkulden?

– Det fungerer ofte veldig godt og er etter min mening undervurdert. Hvor fort det går, varierer: Det kommer an på hvor du er, om det er vind, og hvor mye luft som sirkulerer der du tørker. Luftfuktigheten betyr mye. Det er ofte tørrere i kaldt innlandsvær enn i kystluft, og da kan det oppleves som at ting tørker raskere.