Spådde kaos for nordmenn – dette sier de nå

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har lenge vurdert det som sannsynlig at Russland kan se seg tjent med å gjennomføre sabotasjeaksjoner her i landet.

Norge har en plan på gang, som du snart får lese om, men denne planen er ikke iverksatt ennå. Den er faktisk noen år unna.

Enn så lenge har det ikke vært noen sabotasjeangrep mot Norge, iallfall ikke som offentligheten er kjent med.

Samtidig har både Norge og Danmark vært plaget av droner nær flyplasser de siste ukene. Og dataangrep mot sykehus og offentlige institusjoner skjer rett som det er.

250 kr i Danmark

I Danmark har man nå gått ut med anbefalinger til innbyggerne sine om å sørge for at de har beredskap dersom strømnettet blir slått ut i lengre perioder.

Der anbefaler myndighetene blant annet at man har minst 250 kroner i kontanter liggende i bakhånd.

Her i Norge har man ikke gått ut med et eksakt beløp. Myndighetene har imidlertid tre råd for betalingsberedskap.

Det er å ha kontanter i bakhånd, ha flere typer bankkort og konto i flere banker.

Da TV 2 i mars spurte folk på gata om de kjenner til disse tre rådene, var det bare én av seks som gjorde det.

FORTSATT NYTTIG: Kontanter er nesten helt ute av hverdagene våre, men har fortsatt en viktig funksjon. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Emilie Josefine Hammer-Larsen var krystallklar på hva hun tror vil skje dersom vi nordmenn plutselig må gå flere uker uten å kunne betale med bankkort.

– Da blir det nok helt sikkert kaos. Mye tyveri og folk som blir desperate, sa Hammer-Larsen.

Tredoblet beholdningen

Da vi snakket med henne i mars, hadde hun ingen kontanter liggende.

– Jeg skal være ærlig å si at jeg fortsatt ikke har det, men etter forrige samtale har jeg tenkt mer over det og gjort noen enkle tiltak, sier hun i dag.

Hammer-Larsen tror at hun uansett har nok mat i skapene til å klare seg en stund.

– Jeg er også veldig heldig og har mange rundt meg, så vi skulle nok fått til et godt samarbeid. Men om det skulle dra seg ut over en lengre periode, burde jeg nok egentlig hatt mer kontanter liggende, vedgår hun.

En av de andre TV 2 intervjuet i mars, Nina Wühn, sier at hun har fortsatt med å spare kontanter siden sist og har tredoblet beholdningen.

– Jeg tenker jo alltid at et par uker ikke er så ille. Jeg har sykkel og friske bein, så jeg kommer meg som oftest dit jeg vil, og så har jeg iallfall en god plan når det kommer til mat, sier Wühn.

ER FORBEREDT: Hans Einar Mørkhagen. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Den eneste TV 2 møtte i mars som hadde kontantberedskap, var Hans Einar Mørkhagen.

– Jeg har fortsatt det, samt andre ting som vedfyring og fossil bil. For det første som ryker om det skulle skje noe, er jo strømmen, sier Mørkhagen.

Fungerer i sju dager

Hvis strømnettet settes ut av spill i dag, vil man kunne betale med bankkort med BankAxept i seks timer på alle brukersteder, samt i sju dager dersom man har behov for såkalte essensielle innkjøp.

– Hvis det er mat, medisiner eller drivstoff, fungerer den i sju dager, sier daglig leder Eivind Gjemdal i Bits til TV 2.

Bits er bank- og finansnæringens infrastrukturselskap. 

De siste par årene har de, sammen med flere andre instanser, sett nærmere på hva som bør gjøres for å styrke betalingsberedskapen i Norge, på oppdrag fra Finansdepartementet.

Dette arbeidet er en direkte konsekvens av trusselvurderingen.

– Det er derfor denne arbeidsgruppen ble nedsatt, for å se på betalingsberedskapen i det store bildet, gitt den verdenssituasjonen vi har. Så dette er et prisverdig initiativ fra myndighetenes side, mener Gjemdal.

Bits er nå bedt om å se på muligheten for å utvide offline-nødløsningen, slik at den kan fungere i fire uker.

– Dette jobber vi med i tre spor, sier Gjemdal.

Han forklarer at en utvidelse til fire uker vil kreve en annen teknisk løsning enn den som i dag gir oss inntil sju dager. Den vil heller ikke fungere for bankkort som ble utstedt før sommeren 2023. 

Derfor er det i praksis snakk om år, ikke måneder, før den utvidede nødløsningen er på plass og vil fungere for alle.

– Helt avhengig

Når den tekniske løsningen for fire ukers offline beredskap er klar, er foreløpig et åpent spørsmål.

– Dette er meget komplisert, men dette er jo faget vårt, så dette får vi til. Det kommer en løsning, sier Gjemdal.

ØKES: Myndighetene er anbefalt å øke muligheten for offline betaling til fire uker. Bits jobber nå med en teknisk løsning for dette. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

De to andre sporene det jobbes med, er å identifisere hvilke vilkår som må innfris for at man skal åpne for fire uker offlinebetaling, og å avgjøre hvem som skal ta regningen til slutt.

Dagens nødløsning er innført av bankene selv, og det er bankene som tar kredittrisikoen. Hvis en krise skulle tvinge frem offline-betalinger i flere uker, er det mer naturlig at Staten stepper inn som risikotaker.

Bits-sjefen forteller at det også jobbes med en reserveløsning for mobiltelefon. 

Kontanter er så faset ut i dagens samfunn at det ikke vil fungere som en kriseløsning, mener han.

– Samfunnet har for lenge siden passert det nivået hvor vi kan fungere godt med kontanter. Folk har ikke det. Butikker er ikke lenger skrudd for å håndtere kontanter, heller, sier Gjemdal til TV 2.

Dessuten er kontanter kun en funksjon for betaling fra person til bedrift eller person til private, poengterer han.

– Jeg kan ikke betale skatten min, lånet mitt eller forsikringene mine med det. Så vi er helt avhengig av digitale løsninger, sier Gjemdal.