Spår halvering av drepte i verdens tre verste konflikter

– De aller fleste som dør i politisk vold, dør i steder som vi kjenner godt til, men som har en tendens til å bli glemt, sier Håvard Hegre til NRK.

Han er blant forskerne ved Fredsforskningsinstituttet (Prio) som har prøvd å spå de dødeligste konfliktene i 2026.

Fem havner øverst:

1. Ukraina: 28.300 drepte
2. Palestina/Israel: 7700 drepte
3. Sudan: 4300 drepte
4. Pakistan: 2000 drepte
5. Nigeria: 1900 drepte

Deretter følger Etiopia (1800), Somalia (1700), Syria (1400), Jemen (1300) og Burkina Faso (1200).

Listen er blant annet laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI), data fra Uppsala-universitetet og informasjon fra ulike nyhetskilder.

– Den er en påminnelse om at konfliktene som pågår, kommer til å fortsette, med mindre noe radikalt skjer, sier Hegre.

Plukker opp nye utviklinger

Men beregningene til Uppsala-universitetets konfliktdata-program er svært konservative, understreker Prio-forskeren.

De reelle dødstallene kan være så mye som dobbelt så høye.

– De rapporterer bare vold som de kan dokumentere, og er sikre på, sier Hegre.

Det er også vanskelig å beregne antallet drepte i nye kriger og konflikter, eller i de som utvikler seg raskt.

– Sudan er, ikke overraskende, en konflikt som har eskalert i det siste, og som det er tydelig at vil fortsette å eskalere, sier Hegre.

Inkluderingen av ulike nyhetskilder gjør at forskernes modell relativt raskt kan oppdage nye utviklinger.

– Når konflikter er i ferd med å eskalere, så ser modellen det bare i løpet av noen få måneder, sier Hegre.

– Men det kommer helt sikkert til å komme en konflikt i 2026 som ikke er på listen her.

Ukraina

Russlands storkrig mot Ukraina er i slutten av sitt fjerde år.

Både Russland og Ukraina holder tallet på drepte hemmelig. Men konfliktdata-programmet til Uppsala-universitetet anslår at 236.000 mennesker ble drept i de tre første årene, med rundt 60.000 i år.

Prio spår dermed en halvering av tallet på drepte i 2026, selv om det er en fare for at det er et konservativt anslag.

I høst har USAs president Donald Trump lagt press på Ukraina og Russland for å få en slutt på konflikten. Russland vurderer for tiden et nytt forslag til en fredsavtale på 20. punkter, selv om store spørsmål om territorium står uløst.

Ukraina-krigen preges av bitre kamper på bakken i øst og store russiske drone- og missilangrep i resten av landet.

Ukraina svarer med drone- og missilangrep mot Russland, særlig knyttet til oljeeksport. De angriper også skip i «skyggeflåten», som mistenkes å smugle russisk olje.

Selv om Russland sakte rykker frem på slagmarken, kontrollerer de fortsatt bare rundt 20 prosent av Ukrainas territorium.

Palestina/Israel

Prio-forskerne spår også en halvering av antallet drepte i Israel og Palestina.

Fra rundt 14.000 registrert i årets ti første måneder, til 7700 drepte for hele neste år.

Det «reflekterer delvis Gaza-våpenhvilen som ble inngått i oktober», skriver de.

Våpenhvilen trådte i kraft etter to år med storkrig mellom Israel og Hamas i Gazastripen. For tiden har israelske soldater trukket seg tilbake til den såkalte gule linjen, et tjukt belte av areal langs grensen mot Israel.

Gazastripen er sønderbombet. Mange palestinere lever i teltleirer i områdene mot kysten og er avhengige av nødhjelp.

Det er store usikkerheter knyttet til hvordan man skal iverksette Donald Trumps fredsplan for Gaza.

Den innebærer blant annet en internasjonal styringskomité, etableringen av en internasjonal styrke og avvæpning av Hamas.

Krigen i Gaza startet etter at Hamas' overraskelsesangrep på Israel 7. oktober 2023. Rundt 1200 mennesker ble drept og over 250 tatt som gisler.

Israel svarte med «den mest destruktive bombekampanjen i moderne historie», ifølge Uppsala-universitetet, og en bakkeinvasjon av Gazastripen.

Rundt 70.000 palestinere har blitt drept i krigen, ifølge tall fra Gazas helsemyndigheter, gjengitt av FN.

Sudan

Foreløpig anslår forskernes modell en nedgang i antall drepte i Sudan neste år. Fra over 7000 til 4300. Men borgerkrigen mellom hæren og opprørerne i RSF, som har vart i to og et halvt år, utvikler seg raskt. Dødstallene kan øke.

– Gjennom hele 2025 har konflikten blitt konsolidert. Landet har mer og mer blitt delt i to, sier historiker Maren Sæbø, som i mange år har jobbet med Afrika.

Hun forteller at opprørerne har tatt kontroll over store territorier i øst, Darfur, og i sør, i Khordofan. I slutten av oktober vakte det gru da RSF-militsen på brutalt vis tok kontroll over byen Al Fashir i Darfur.

Myndighetene kontrollerer på sin side storbyen Khartoum lenger øst og havnebyen Port Sudan ved kysten.

– Jeg tror vi kommer til å se en ytterligere sementering av frontlinjen, som går tvers over landet. En slags splittelse som blir mer permanent, sier Sæbø.

Samtidig er situasjonen svært ustabil. Mange grupper er involvert i konflikten, inkludert soldater fra nabolandet Sør-Sudan.

Sæbø mener dette betyr to ting for verdenssamfunnet:

• De som er involvert i forhandlingene, Golfstatene og USA, må legge press på partene for å få til en våpenhvile
• Land må sørge for mer nødhjelp og støtte til sivile

– Man må forberede seg på at det går fra vondt til verre, sier Sæbø.

Hun mener store bistandskutt forverrer situasjonen, samtidig som man ikke har reagert på advarslene som har kommet.

– Vi har flere parter som ikke har spesielt stor respekt for folkeretten og en alvorlig humanitær situasjon som ikke har fått oppmerksomhet. Det gjør at lidelsene blir større enn de behøver å være.

Pakistan

Det er flere ting som fører til uro og vold i Pakistan. Det forteller Elisabeth Eide, professor emerita ved Oslo Met og medforfatter av en bok om Pakistan.

• En voksende konflikt med Taliban i Afghanistan
• En langvarig konflikt med India, der Kashmir er en verkebyll
• Politisk uro knyttet til den vedvarende fengslingen av tidligere statsminister Imran Khan, som er populær blant mange

– Pakistan er også et land hvor ingen kan styre uten militærets nåde. I garnisonene sitter egentlig en stor del av makten, sier Eide til NRK.

– Det er en kruttønne at militæret har så stor makt, sier hun.

I tillegg er det flere religiøse og ekstremistiske grupper i Pakistan. I oktober bombet Pakistan den pakistanske delen av Taliban, som holder til i Afghanistan. Afghanistan svarte med angrep på pakistanske militære anlegg ved grensen.

I vår førte et terrorangrep i den indiskkontrollerte delen av Kashmir til en større militær konfrontasjon mellom landene. De angrep hverandre med bomber, raketter og droner.

Pakistan har inngått våpenhvile med både India og Afghanistan. Men Elisabeth Eide påpeker at konfliktene ikke er løst.

Sammen med intern uro og økonomiske problemer kan de føre til at situasjonen i Pakistan forverres i året som kommer.

Nigeria

Nigeria har lenge vært preget av vold og uro, særlig i områder i nord. Involvert er kriminelle grupper, islamistiske krigere, statlige styrker og lokale militser.

I forrige uke bombet USA og president Donald Trump det de hevdet var IS-krigere nordvest i landet, som ble anklagd for å drive forfølgelse av kristne.

Nigerianske myndigheter har avvist at kristne forfølges, og eksperter påpeker at volden rammer sivile generelt.

Innblandingen fra USA kan gjøre konflikten farligere, frykter historiker og Afrika-forsker Ketil Fred Hansen ved Universitetet i Stavanger.

– Hvis Trump og USA fortsetter å kalle urolighetene i Nigeria et folkemord på kristne og fortsetter bombingen, så blir det en forverring av urolighetene. Det er soleklart, sier Hansen til NRK.

– For meg er Trump den største faren for økt konflikt i Nigeria. Ikke de lokale spenningene.

Han venter også uro i flere andre afrikanske land, der misnøyen vokser etter militærkupp.

Men ikke alt går i feil retning, ifølge Hansen.

Han forteller at det er tegn til en løsning i Kamerun, som Flyktninghjelpa kaller verdens mest neglisjerte fluktkrise.

– Det har vært borgerkrigslignende tilstander i ti år, men det kan være at den løses neste år, sier historikeren.

– Der håper og tror jeg på et lavere konfliktnivå.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: