3 days ago
10
Margit Dale peker på noe grunnleggende: Dette handler om mer enn enkeltsaker og enkeltarrangement. Det handler om hvordan vi forvalter naturen når presset øker.
Samtidig viser debatten noe annet. Når Erik Johan T. Lindøe etterlyser mer «magemål», bommer han på hva som faktisk er problemet.
Villreinen er en rødlistet art under press, og Norge har et særskilt internasjonalt ansvar for å ta vare på den. Når fagmiljøer over tid peker på at leveområdene bygges ned bit for bit, og at det er summen av inngrep som er problemet, kan vi ikke møte det med å så tvil om kunnskapsgrunnlaget.
Villreinen må vinne
Vi må ha magemål når det settes inn tiltak
Åpen
Pinleg og kunnskapslaust
Åpen
Ja, forskning har usikkerhet. Men det er ikke et argument for å gjøre mindre, det er et argument for å være føre var. Alternativet er å gamble med en art vi allerede har presset langt.
Lindøe peker også på klimaendringer, og det har han rett i. Men det taler ikke mot tiltak, det taler for sterkere vern. Mildvær og regn om vinteren kan gi ising som gjør det vanskelig for reinen å komme til beitet, og klimaendringer kan også endre beiteforholdene og svekke vintergrunnlaget. Når levevilkårene blir mer uforutsigbare, øker behovet for helhetlig og restriktiv arealforvaltning.
Kjernen i denne debatten er enkel: Det er ikke enkeltvedtakene alene som avgjør utviklingen, det er summen av dem. Veier, hytter, ferdsel og inngrep virker kanskje små hver for seg, men over tid bygger de ned leveområdene bit for bit.
Kjernen i denne debatten er enkel: Det er ikke enkeltvedtakene alene som avgjør utviklingen, det er summen av dem.
Når klimaendringene samtidig gjør situasjonen mer sårbar, blir det enda mindre rom for å ta litt av gangen.
Det er denne utviklingen fagmiljøene advarer mot.
Skirenn er viktigere enn villrein, noen ganger
Åpen
– Vi synes dette tar helt av
Ja, vi skal lytte til lokalsamfunnene. Ja, vi skal finne løsninger som fungerer regionalt. Men vi kan ikke late som om summen av mange små inngrep ikke har store konsekvenser. Naturen forholder seg til helheten, ikke til hvem som fatter vedtakene.
Lindøe advarer mot at tiltak kan svekke legitimiteten. Jeg mener det motsatte: Det som svekker legitimiteten, er når vi vet eller burde vite at utviklingen går feil vei, og likevel lar være å handle.
Når både klimaendringer og menneskelig aktivitet gjør leveområdene mer sårbare, holder det ikke å etterlyse mer «magemål».
Spørsmålet er ikke om vi skal ta hensyn, spørsmålet er om vi er villige til å la det få konsekvenser.
Det er det ansvar betyr i praksis.
English (US)