3 hours ago
1
De har overlevd det som omtales som verdens verste krig i to år. Når flyktningene ankommer leiren ser de til den frivillige legen Afaf Ishaq for hjelp.
Publisert 17.09.2025 10:00
Sand og støv virvler opp gjennom teltleiren. Barn sitter stille under presenninger. Langs hullete veier står ustø skur av pinner og filler.
Her har folk søkt tilflukt fra kampene som truer hver dag. De lever midt i det som har blitt omtalt som verdens verste humanitære katastrofe.
Sky News har reist gjennom deler av Nord-Darfur som i over to år har vært nesten utilgjengelige for journalister. I en flyktningeleir nær grensen til Tsjad treffer de mennesker som har flyktet fra regionshovedstaden Al Fashir.
Al Fashir er den eldste og viktigste byen i Nord-Darfur. Den har vært beleiret av paramilitære styrker i Rapid Support Forces (RSF) siden mai 2024.
Brutal beleiring
Ifølge FN er rundt 260.000 sivile, inkludert 130.000 barn, fanget her uten tilgang til organisert nødhjelp.
Det folk forteller er hjerteskjærende. Sky News reporter skildrer ansikter som bærer spor av redsel og lidelse. Små barn som sitter musestille på mødrenes fang og stirrer ut i luften.
De som er her har overlevd 16 måneder med brutal beleiring, og kommet seg vekk. Mange har familiemedlemmer som ikke kommer seg ut, og væpnede angrep legger landsby etter landsby i aske.
Kvinner bryter sammen i gråt. Eldre løfter skjelvende og tomme hender mot himmelen og ber om hjelp som ikke kommer, skriver Sky News.
Det lille sykehuset i Tine, nær grensen til Tsjad, har ikke kapasitet til å ta seg av alle som trenger hjelp.
– Det er så vanskelig. Dette sykehuset kan ikke ta seg av en pasient uten penger, sier lege Usman Adam til den britiske nyhetskanalen. Han står over en avmagret tenåring med skuddskade i magen.
– Vi trenger hjelp. Enten medisiner eller penger til ofrene. På en eller annen måte trenger vi støtte, sier han.
Men det er ikke lett. Begge sider i konflikten blokkerer nødhjelp. Nær en million mennesker står nå i fare for sult i Al Fashir og de omkringliggende leirene.
Drap, tortur og voldtekt
I nærliggende leirer sørger kvinner over brødre, fedre og ektemenn som er drept, savnet eller fremdeles innesperret i Al Fashir. Mange ble tatt til fange og utsatt for tortur da de forsøkte å flykte.
– De slo mennene, ranet dem og pisket dem. Vi kunne høre at noen ble drept mens vi kvinnene lå samlet på et teppe og ble truet. Vi ga dem penger, men de tok de andre jentene inn i et rom, og vi kunne ikke si om de ble slått eller voldtatt, forteller 20 år gamle Zahra.
Kvinnene rundt henne nikker og bekrefter opplevelsen.
– De slo oss, torturerte oss, ydmyket oss — alt du kan tenke deg, roper en kvinne i gråt.
En eldre kvinne, Hawa, forteller hvordan familien hennes ble drept.
– Disse folkene, RSF, drepte mine barn. De drepte mine svigerforeldre. De gjorde barnebarna foreldreløse. De drepte to av mine sønner, sier hun skjelvende.
– De voldtok mine to yngre døtre foran meg. Det finnes ikke mer å si.
Døtrene hennes flyktet i skam og ydmykelse og Hawa har ikke sett dem siden.
– Føler jeg hallusinerer
Når flyktninger ankommer leiren får de utpekt lege Afaf Ishaq som den som kan hjelpe. Når Sky News er tilstede finner de henne hulkende.
Som leder for leiren og frivillig i akutt-teamet bærer hun byrden nesten alene.
– Jeg har tatt hånd om tusen på tusen saker, jeg holder på å gå i oppløsning, sier hun.
Hun forteller at hun er drevet inn i en depresjon, og har fått en mental knekk.
– Noen morgener drikker jeg te og glemmer å spise eller hvordan jeg skal fungere. Jeg sitter bare og hører vitnesbyrd i hodet og føler at jeg holder på å hallusinere.
Hun forklarer at RSF angriper på grunnlag av hvilken etnisk gruppe man tilhører.
– Hvis du er fra Zaghawa, Massalit eller Fur, de darfuriske stammene, skal du drepes, du skal voldtas.
– Hvis de finner at moren eller faren din er fra en annen stamme, for eksempel Rizeigat eller Mahamid, så blir du ikke voldtatt, da rører de deg ikke, sier hun.
Hun anklager i fortvilelse det internasjonale samfunnet for å ikke gripe inn.
– Hvordan kan noen snakke om menneskerettigheter? Hvor er menneskeligheten, sier hun.
Bakgrunnen for borgerkrigen:
- Sudans historie er preget av vold og konflikt.
- For seks år siden reiste folket seg mot landets diktator gjennom tretti år, Omar al-Bashir. I 2019 ble han styrtet av hæren og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces, RSF.
- Et sivilt overgangsstyre kom på plass. Hæren og RSF lovet folket demokrati, men nei. I 2021 kastet de det sivile styret og tok makten selv.
- Generalene var uenige om veien videre og det oppstod en maktkamp. Det endte i full krig i april 2023.
- Hæren påberoper seg å være landets legitime regjering, ledet av general Adel Fattah al-Burhan. RFS blir ledet av Mohamed Hamdan Dagalo, bedre kjent som Hemedti.
- De to generalene kontrollerer store deler av økonomien, har enorme ressurser til sin disposisjon, og begge har kontakter til andre land.
- Og mens maktsyke generaler kriger, er det som alltid sivilbefolkningen som lider mest. Partene, særlig militsen RSF, blir beskyldt for de groveste overgrep mot sivile, i hovedsak rettet mot den ikke-arabiske befolkningen. Human Rights Watch beskylder RFS og deres allierte militser for en rekke krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, blant annet etnisk rensing i Darfur-regionen.
Daglige kamper
RSF presser på for full kontroll over Darfur. De vil bruke området som base for en parallell administrasjon etter at hæren gjenerobret Khartoum.
Krisen i Sudan forverres kontinuerlig med både direkte kamphandlinger, beleiringer, sult, sykdom og manglende tilgang til nødhjelp.
Borgerkrigen startet på vårparten 2023 da det brøt ut full krig mellom RSF-militsen under ledelse av Mohamed Hamdan Dagalo og Sudans regjeringshær.
Ingen av partene viser vilje til politisk løsning. Generalene på hver sin side er erkefiender og det beskrives som en krig om makt og penger, uten en tydelig ideologi som ligger bak.
Krigen har siden krevd titusenvis av liv og drevet minst 13 millioner mennesker på flukt.
Rundt fire millioner har funnet veien til naboland som Tsjad, Sør-Sudan, Etiopia og Egypt. Mange er også internt fordrevne i Tine i håp om at beleiringen skal gå over.
Flere forsøk på mekling har feilet, og humanitær tilgang blir aktivt blokkert av de stridende partene. USA, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Egypt ber partene i Sudan om å inngå en humanitær våpenhvile.
English (US) ·