Stengte kirkedøra for presten – uønsket fordi hun er kvinne

– De ønska ikke å åpne kapellet for en kvinnelig prest.

Det sier Jill Yvonne Sæterbø Kjølaas. Hun ble i august ansatt som midlertidig prest i Kautokeino menighet, for Den norske kirke.

Etter planen skulle Kjølaas holde gudstjeneste i Láhpoluoppal kapell sist søndag.

Men hun slapp ikke inn i kapellet for å holde gudstjenesten – fordi hun er kvinne.

– Man synes det er leit. For meg, ja, men kanskje mest for folket som ønsker å komme til gudstjeneste for å treffe hverandre, synge salmer og holde gudstjeneste denne søndagen.

Hun forteller at kapellet eies av Norges Samemisjon.

– Sånn sett er det jo en sak som de kan bestemme. Jeg syns for øvrig det er veldig leit det de har gjort.

Kjølaas forteller at Den norske kirke har leid eller lånt kirkerommet i mange år og hatt gudstjenester der.

Altaposten omtalte saken først.

Norges Samemisjon: – Oppleves ubehagelig

– Det er den holdningen vi har hatt i Norges Samemisjon i mange år. Så langt vi kan se så gjør Guds ord en forskjell på kvinne og mann som har ansvar for lære. Og en prest har ansvar for å lære.

Det sier daglig leder i Norges Samemisjon, Leif Halsos, som forteller at organisasjonen har et konservativt syn.

– Vi må forholde oss til dette her, selv om det mange ganger oppleves ubehagelig.

Hadde det vært en mannlig prest fra Den norske kirke og Kautokeino menighet så ville det ha gått helt fint.

Holdt gudstjeneste på grendehuset

Menighetsrådet i Kautokeino satte seg ned for å finne løsninger da de fikk høre at kapellet ikke bli åpnet for Kjølaas.

Kjølaas forteller at menighetsrådet bestemte at gudstjenesten likevel skulle holdes, og flyttet den til en gammel skole like ved, som nå er et grendehus.

– Den ligger et steinkast fra kapellet. Så da gjorde vi det, og det ble veldig fint, sier presten.

Rundt 20 kirkegjengere ble med Kjølaas til grendehuset.

– Altså som kvinnelig prest generelt i dette bispedømmet, så kjenner man jo til disse sakene fra før. Det kommer jo ikke sånn sett helt overraskende på meg at det noen steder er sånn.

Likevel har hun et håp for fremtiden.

– Man har jo alltid et håp om at man kanskje skal begynne å tenke litt annerledes om dette. Den norske kirke har jo hatt kvinnelige prester siden det første ble ordinert i 1961, sier Kjølaas.

Tatt imot ulikt

Allerede da Kjølaas begynte som prest i Kautokeino, opplevde hun blandet mottakelse.

Ellen Marie Turi Gaup, som har 20 års erfaring fra Kautokeino menighetsråd, er en av de som ikke støttet kvinnelig ansettelse.

– Jeg mener at Guds ord ikke har tiltro for kvinner i prestetjenester, sa Gaup til NRK i sommer.

Mens nestleder i rådet var glad for å i det hele tatt ha en prest.

– Om det er en kvinne eller mann gjør ikke en forskjell, sa Ellen Aina Eira.