Stokkes argumentasjon er en gjenklang av Equinor og Offshore Norges lobbykampanjer

Paal Frisvold svarer om norsk gass. Foto: Privat

Hvordan er vi kommet dit at studenter ved landets fremste energiforskningsmiljø blindt viderebringer oljeindustriens interesser?

I Aftenposten 22. juli tar masterstudent Gustav Andresen Skotte til orde for en ny gassrørledning fra Barentshavet ned til Norskehavet og Nordsjøen «så lenge Europa fortsetter med sitt enorme naturgassforbruk». EU-landene har vedtatt juridisk bindende mål om å avvikle bruken av fossilgass innen 2049 – og å redusere etterspørselen kraftig allerede innen 2040. Fortsetter Norges ekspansive petroleumsaktivitet i Arktis, vil nye felter komme i produksjon om 15–17 år. Da er markedet for lengst kraftig på vei ned.

Stokkes argumentasjon er en gjenklang av Equinor og Offshore Norges lobbykampanjer. Hvordan er vi kommet dit at studenter ved landets fremste energiforskningsmiljø blindt viderebringer oljeindustriens interesser – uten å levne et blikk mot våre kunders perspektiv? Eller mot klimaet?

Kan det være at Equinor er NTNUs største private økonomiske støttespiller på energifeltet? Bare i 2024 utbetalte Equinor 380 millioner kroner til landets fem største universiteter. I avtalen med Universitetet i Oslo står det at en felles styringskomité bestående av tre representanter fra hver av partene årlig skal gjennomgå og vurdere satsingsområdene, godkjenne prosjekter innen satsingen, gjennomgå progresjonen og evaluere prosjektene.

Dette reiser spørsmål om den akademiske uavhengigheten ved Norges viktigste teknologiske forskningsmiljøer. Flere europeiske universiteter har sagt nei til finansiering fra oljesektoren for å beskytte sin akademiske integritet og akselerere overgangen til fornybar energi. I 2022, etter sterkt press fra studentene, avsluttet det franske oljeselskapet TotalEnergies støtten til prestisjeuniversitetet Sciences Po.

Det samme har britiske Oxford og Cambridge gjort, foruten NYU i USA (Le Monde og BBC). Skotte og NTNUs ledelse burde i det minste skjele til sine langt mer anerkjente europeiske kolleger. De viser ansvar for klimaet og er morgendagens energikunder.