Stoltenbergs Nato-lønn er et eksempel på hvordan desinformasjon skygger for reelle debatter

Lønnen Jens Stoltenberg mottok fra Nato, er ingen hemmelighet, skriver statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik. Foto: Olav Olsen

I valgkampens hete blir løsrevne fakta til «avsløringer». Stoltenbergs Nato-lønn er et eksempel på hvordan desinformasjon skygger for reelle debatter.

Denne valgkampen har gitt oss mange tendensiøse og usanne «avsløringer». Små biter av fakta trekkes ut av sin sammenheng, kles opp som sensasjoner i alternative og sosiale medier – og sirkuleres som sannheter.

Et ferskt eksempel er finansminister Jens Stoltenbergs (Ap) godtgjørelse som Natos generalsekretær. Lønnen hans har hele tiden ligget åpent tilgjengelig på Natos nettsider, og norske medier har omtalt den gjentatte ganger i løpet av de siste ti årene. Likevel presenteres dette nå som en slags hemmelighet som avsløres.

Ikke skattepliktig

Det samme gjelder det faktum at lønnen Stoltenberg mottok fra Nato, er fritatt fra skatt. Etter Ottawa-avtalen, som regulerer skatteforhold for ansatte i Nato, er lønnen til generalsekretæren ikke skattepliktig i Norge. Denne ordningen gjelder alle ansatte i Nato, uavhengig av nasjonalitet og stilling. Norge har, i likhet med de andre medlemslandene, forpliktet seg til dette.

Slike skattefritaksordninger har vært vanlig ved etablering av større internasjonale organisasjoner. Det er flere grunner til dette. Det legger til rette for at organisasjonen og dens tjenestemenn kan utføre sine funksjoner på en uavhengig måte, uten bindinger til staten hvor de jobber eller er fra.

Det bidrar også til å unngå at statene ikke beskatter hverandres økonomiske bidrag. Godtgjørelsene organisasjonens ansatte mottar, kommer jo fra medlemsstatene, og det har vist seg lite populært om statenes bidrag ender som skatteinntekter i andre medlemsland.

Endelig kommer prinsippet om lik lønn for likt arbeid. Om de ansatte i internasjonale organisasjoner skulle skatte til sine hjemland, ville det gi betydelige lønnsforskjeller innad i organisasjonene grunnet ulike nasjonale skatteordninger.

Ikke hans påfunn

Man kan gjerne ønske å endre skatteordningene for internasjonale organisasjoner. Men det er altså ikke Jens Stoltenberg som har funnet på dem. Han har hatt samme rammevilkår som alle andre som tar på seg internasjonale verv.

Og mens noen febrilsk prøver å selge fortellingen om Stoltenberg som en slags privilegert «nullskattyter», er virkeligheten denne: Fra 2014 til 2024 har han betalt flere millioner kroner i skatt til Norge – på inntektene han faktisk har hatt her. Alt dette ligger åpent i skattelistene.

Det hindrer ikke enkelte kommentatorer, investorer og selvutnevnte «influensere» fra å late som om Natos skattesystem er en særordning sydd sammen for nettopp Stoltenberg.

Investor Øystein Stray Spetalen er blant dem som har bidratt til å nøre opp om dette feilaktige narrativet. Enten vet ikke Spetalen bedre, eller så er han for lat til å avklare de reelle forholdene. Begge deler er like ille.

Bekjempe falske nyheter

Det er etter hvert velkjent at demokrati og uavhengige medier står under press internasjonalt – aldri har løgner og halvsannheter reist raskere enn i dag.

Norge har i lang tid vært engasjert internasjonalt i å motarbeide desinformasjon og falske nyheter. Denne saken viser hvordan disse truslene også kan ramme vårt eget demokratiske ordskifte.

Om få uker skal vi stemme over reelle og viktige forskjeller i norsk politikk. Da er det vår felles oppgave å sørge for at debatten handler om og er basert på hva som faktisk er sant, ikke om fordreide fremstillinger og løsrevne påstander. Et demokratisk ordskifte fortjener bedre enn det.