6 hours ago
2
DNB stanset svindelforsøk for flere milliarder i fjor, og særlig én type bedrageri øker.
Publisert 14.01.2026 07:02
Saken oppsummert
- Svindlere forsøkte å lure DNB-kunder for over 3,3 milliarder kroner i fjor, viser en fersk rapport.
- Banken melder at verdien av bedrageriforsøkene øker 30 prosent mot året før.
- Investeringsbedrageri, ofte via falske reklamer, er særlig økende og rammer alle aldersgrupper.
- Eksperter anbefaler å bruke regelen «Stopp. Tenk. Sjekk.» for å unngå svindel.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Svindlerne lå definitivt ikke på latsiden i 2025. Nordmenn ble forsøkt lurt på en rekke måter og for store summer.
Hos DNB ble kundene utsatt for bedrageriforsøk til over 3,3 milliarder kroner totalt.
Tallene er 30 prosent høyere enn året før, viser storbankens ferske rapport om «Finansiell trygghet».
– Vi ser en bekymringsfull utvikling der metodene blir mer sofistikerte, og det brukes store ressurser på å gjennomføre svindel i stort omfang, sier Sebastian Takle, leder av bedrageribekjempelse i DNB.
Banken melder at de stanset 90 prosent av forsøkene, til en verdi av 3 milliarder kroner.
Falske reklamer og videoer
Særlig investeringsbedrageri øker markant, melder DNB.
– Det er sosial manipulasjon på høyt nivå, for her er det du selv som tar kontakt med bedrageren, sier Takle.
I investeringsbedrageri lokkes ofrene inn via falske reklamer i sosiale medier eller videoer på YouTube og lignende.
– Så laster folk ned en investeringsplattform fra de kriminelle, før de deretter investerer penger. Alt virker kjempebra, og man investerer mer og mer, men til slutt viser det hele seg å være bedrageri.
Takle sier antallet svindelforsøk av denne typen er om lag like mange som året før, men at summene økte med 50 prosent.
Svindlerne tilbyr alt fra aksjer og kryptovaluta til gull.
– Det er ikke så viktig for bedragerne hva det er, for det finnes jo ikke noe reelt produkt i den andre enden.
Dette er investeringsbedrageri
En type bedrageri der personer blir lurt til å investere penger i falske eller misvisende produkter, tjenester eller plattformer, ofte gjennom sosial manipulering, falske dokumenter og løfter om høy avkastning.
Typisk blir ofrene kontaktet etter å ha respondert på falske nyhetsartikler eller annonser i sosiale medier, der bedragere benytter bilder og navn på kjente personer som politikere, næringslivsledere og kjendiser for å skape troverdighet.
Kunstig intelligens gjør investeringsbedragerier mer troverdige og vanskeligere å avdekke. Bedragere benytter i økende grad KI-genererte nyhetsartikler, bilder og videoer som etterligner seriøse kilder og finansaktører. Dette gir bedrageriforsøk høyere kvalitet og øker sannsynligheten for at kunder feilaktig oppfatter informasjonen som legitim.
Artiklene lover høy og rask avkastning på investeringer, særlig innen kryptovaluta. Bedragerne fremstår som profesjonelle rådgivere og bruker tid på å bygge et tillitsforhold. Etter hvert blir offeret instruert til å gjennomføre betalinger via legitime tilbydere av kryptovaluta eller digitale betalingstjenester.
Kilde: DNB
Særlig menn er utsatt for investeringsbedrageri via eksponering i sosiale medier, skriver banken i sin rapport.
– Veldig troverdige
Takle i DNB tror det er to grunner til at svindelmetoden fungerer såpass bra for bedragerne.
– Siden de kjører så mange falske reklamer, tar offeret kontakt med bedragerne selv. Da har de silt ut alle som overhodet ikke ville gått på dette, og «guarden» er nede når man ringer selv, sier han.
Ny teknologi bidrar også til utviklingen.
– Dette er et område hvor bedragerne har fått mye hjelp av kunstig intelligens. Mange av de falske reklamene er veldig troverdige og ser veldig bra ut.
– Men hvordan skal vi klare å skille mellom ekte og falskt?
– Realiteten er at for helt vanlige folk, som deg og meg, så er det ikke alltid mulig å se forskjellene. Vi må innse at vi ikke nødvendigvis kan tro at noe er sant bare fordi vi ser noen si det i en video, sier Anders Hardangen, sikkerhetssjef i DNB.
DNB-rapporten «Finansiell trygghet»
Andre funn om bedrageri:
- Phishing er fortsatt typen bedrageri flest kunder blir utsatt for og utgjør en vedvarende trussel. (Phishing går ut på å lure offeret til å klikke på falske lenker eller dele personlige opplysninger ved å late som om de er en legitim aktør.)
- Antall telefonbedrageri går ned i forhold til 2024, trolig som følge av felles innsats fra banker og teleoperatører.
- Den alvorlige trenden med bedrageri med fysisk oppmøte har nærmest opphørt.
- Bedrageri har etablert seg som sentral inntektskilde for kriminelle nettverk. I Sverige overstiger inntektene fra bedrageri narkotikahandel med stor margin.
Kilde: DNB
En viktig huskeregel
At svindlerne jobber på høygir, kan også Nasjonal sikkerhetsmyndighet (Nkom) bekrefte.
Nesten 7 av 10 har opplevd svindelforsøk det siste året, viser en undersøkelse Ipsos gjennomførte for Nkom i november.
– Det blir stadig vanskeligere å skille fake fra fakta. Tidligere kunne man avsløre KI-generert innhold på hender og andre detaljer, men nå er dette blitt veldig realistisk, sier Johannes Vallesverd, svindelekspert i Nkom.
Han leder også en nasjonal ekspertgruppe mot digital svindel.
– Hvordan kan man unngå å bli lurt?
– Den generelle huskeregelen er «Stopp. Tenk. Sjekk.» Stopp opp – det haster ikke. Tenk – kan det være svindel? Sjekk – finn ut om det er ekte, sier Vallesverd.
English (US)