Svarer Riksadvokaten: Har innført sin egen rusreform

Bak ethvert funn av narkotika ligger det andre straffbare handlinger – noen ganger svært alvorlig innsmugling – som det er politiets jobb å avdekke, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB

Riksadvokaten har innført sin egen rusreform som favner langt videre enn den forrige regjeringens.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Riksadvokaten skriver i Aftenposten 19. april at i debatten om narkotikakriminalitet må man kunne forvente at de som deltar, «bygger på og formidler premisser som er korrekte».

Men Riksadvokatens egne premisser svikter på avgjørende punkter. Riksadvokatens brev 9. april 2021 og 13. mai 2022 om politiets adgang til tvangsmiddelbruk i narkotikasaker bygger ikke på gjeldende rett, det er «ny jus».

Samspillet mellom små og store saker

Riksadvokaten fremhevet i sin høringsuttalelse til rusreformen 3. juni 2020 at «en lang rekke større narkotikasaker (har) startet i små enkeltbeslag», og han advarte mot at manglende hjemler ville «kunne svekke politiets arbeid, både med omsetning på gateplan og med organisert narkotikakriminalitet».

Riksadvokaten må den gang ha ment at det samspillet mellom små og store saker som han forsvarte, og praksisen for øvrig, var i samsvar med gjeldende rett.

Høyesterett behandlet 20. desember 2022 ankene over to dommer som bygget på at 2021-brevet var «ny jus». Høyesterett unnlot å ta standpunkt til 2021-brevet, hvis det hadde vært «tuftet på gjeldende rett», ville ikke det vært noe problem.

Et av Riksadvokatens premisser er at «befatning med narkotika til egen bruk ikke gis høy prioritet (…) politiets etterforskningsinnsats skal rettes mot den alvorlige narkotikakriminaliteten». Her «glemmer» Riksadvokaten samspillet mellom små og store saker.

Saker utvikler seg underveis

Forholdsmessighet? Det er vel kjent at ikke minst narkotikasaker utvikler seg underveis i etterforskningen. Bak ethvert funn av narkotika ligger det andre straffbare handlinger – noen ganger svært alvorlig innsmugling – som det er politiets jobb å avdekke.

De første funnene kan gi spor videre og gir ikke noen ramme for saken. Finner politiet én fårepølseskive injisert med narkotika, blir «hele pølsa» målestokken. Forholdsmessigheten må vurderes mot et ukjent kvantum.

En barnepornosak stopper ikke med ett enkelt beslag, «saken» gjelder hele kjeden. Hvis noen pågripes med en flaske metanolsprit, må politiet bruke alle tvangsmidler for å finne «bakmannen». Parallellen kan utvides.

Innført sin egen rusreform

Riksadvokatens 2022-brev bygger på en virkelighetsfjern ex post-betraktningex post-betraktningEtter at tiltaket er avsluttet om at narkotikasaker som «skal avgjøres med ubetinget påtaleunnlatelse, danner ikke grunnlag for straffeprosessuelle tvangsmidler, utover beslag av synlig narkotika».

Politiet «på gaten» kan ikke vite hva de vil finne og hva påtaleavgjørelsen vil bli. Synlighet er et helt «nytt» og ukjent vilkår funnet opp av Riksadvokaten. Det kan åpenbart ikke gjelde i andre saker.

Riksadvokaten skriver helt riktig at befatning med narkotika ikke er avkriminalisert, men manglende håndheving gjør at risikoen for å bli tatt er minimal – forskjellen til avkriminalisering har bare akademisk interesse. Det er trygt å drive med narkotika på gateplan.

Riksadvokaten har innført sin egen rusreform som favner langt videre enn den forrige regjeringens.