Sverige og Finland skal stille opp for Nato. Men det er et stort problem.

Tenketank i Estland sår tvil om svensk og finsk evne til å oppfylle Natos styrkekrav.

Svenske soldater under Vinterøvelsen Nordic Response i mars i år. Sammen med finske styrker ble de satt til å «invadere» Norge. Øvelsen foregikk nord i Norge, Sverige og Finland. Foto: Heiko Junge/NTB

Østersjøen er blitt et Nato-hav. Åtte av ni land som omkranser Østersjøen, er medlemmer av alliansen. I 1990 var det bare Danmark og Tyskland. Sverige og Finlands medlemskap er ønsket velkommen av de tre baltiske landenetre baltiske landeneEstland, Latvia og Litauen som et viktig tilskudd til forsvaret i regionen ved en eventuell konflikt med Russland.

Svensk medlemskap er et «historisk vendepunkt som vil styrke sikkerheten i hele vår region». Det fastslo Kaja Kallas i mars. Hun er statsminister i Estland. Hennes utenriksminister Margus Tsahkna uttalte at medlemskapet «gjør det mulig å svare enda mer effektivt på trusler i vår region».

Men det er skjær i sjøen.

Mangler bakkestyrker og mobilitet

Natos nye planer betyr at alliansen skal kunne stille opp med 300.000 soldater i løpet av 30 dager. Sverige og Finland forventes å bidra. De bør hver kunne stille med en full brigadebrigadePluss/minus 4000 soldater. for innsats i Baltikum. De skal kunne settes inn på kort varsel som avskrekking eller forsterkning.

Men slike styrker har de ennå ikke, påpekes det i en ny rapport. Den er publisert av Estlands ledende tenketank for forsvar og sikkerhetsspørsmål, ICDSICDSInternational Centre for Defence and Security. Etablert i 2006. I 2018 slått sammen med Estlands utenrikspolitiske institutt..

Hovedgrunnen er denne: Finland legger stor vekt på å ha stasjonære bakkestyrker langs grensen til Russland. Begge legger vekt å forsvare eget territorium. Evnen til å sende styrker utenlands, er begrenset.

Ikea-brigader

Svenskene sliter også med rekruttering, selv om det nå legges opp til å ta inn flere vernepliktige. Fredag ble det klart at Sverige planlegger en stor opprustning av Forsvaret de nærmeste årene. Men det mangler ennå ressurser for å nå nivået som trengs for å ha en effektiv og mobil styrke. Det mener i hvert fall svenske analytikere, ifølge rapporten.

Konklusjonen er også at Sverige sitter med alle bitene i puslespillet som skal til for å møte Natos krav. Men de har ennå ikke satt dem sammen.

Svenskene «har en Ikea-brigademodell», heter det den estiske rapporten, som finnes her.

Risikerer å bli for nordiske

Finland og Sverige ønsker å bidra til en sterk nordisk identitet i Nato. Det kan svekke evnen til å bidra effektivt i Baltikum. Uenighet om hvilke regionale hovedkvarterer de nye landene skal underlegges, viser en slik konflikt. Det mener forfatterne bak den estiske rapporten.

Men aller vanskeligst ved medlemskap kan det bli: Å «overvinne de mentale og kulturelle utfordringene».

Finland har hittil hatt en populær og selvhjulpen forsvarsmodell. Nå er det krav til alliert samhold og kollektivt forsvar som gjelder. Sveriges tradisjon for nøytralitet er blitt et «definerende element» for hele samfunnet. Som demokrati og velferdsstat.

Det uttrykkes frykt for at fordelen ved svensk og finsk innmelding «bare delvis vil bli realisert». Og det spørres etter svensk vilje til å ta en lederrolle i den nordisk-baltiske regionen.

Frykter bjørnen i øst

Frykten for et russisk angrep er sterk i Baltikum. Landene er små. Balterne har ikke områder å trekke seg tilbake til om de blir invadert. Én ting fra Russlands storangrep på Ukraina i 2022 ble spesielt lagt merke til: Etter en måneds krig kontrollerte russerne 161.000 km² av ukrainsk jord. De tre baltiske landene er bare litt større: 175.000 km².

Østersjøområdet er svært viktig for Moskva.

Kaliningrad med atomvåpen

Havner som St. Petersburg og Primorsk betyr mye for Russlands oljeeksport og import av mat og forbruksvarer.

Østersjøen er også viktig for Russlands militære styrker. Kaliningrad-enklaven er hjem til Østersjøflåten og mulige kjernevåpen. Den er også et viktig transportknutepunkt, da det er Russlands eneste havn ved Østersjøen som er isfri hele året. Spenningen mellom Russland og EU over tilgangen til Kaliningrad fortsetter å øke.