Tar grep for lærlinger som Marcus: – Jeg slet med å finne plass

Hvert år er det rundt 6.000 søkere som ikke får læreplass i Norge, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Samtidig kan vi mangle over 80.000 fagarbeidere i 2035.

Fra 1. august skjerper derfor regjeringen kravene til bruk av lærlinger når bedrifter jobber med kontrakt hos det offentlige, i håp om at det vil føre til flere lærlingplasser.

Yrkesfag ble riktig valg

Én av lærlingene som slet med å finne plass, er Marcus Simonsen.

– Det var ikke mange bedrifter som tok inn lærlinger da jeg søkte. Mange av vennene mine fra skolen skulle jo også ha plass.

For ham hjalp det å mase litt på bedriften han ønsket seg til.

– De skulle egentlig ikke ta inn lærlinger i år.

Men plass fikk han, hos Chili Harstad AS. Der jobber han med innholdsproduksjon.

– Jeg driver med mye forskjellig her. Jeg kan holde på med designoppgaver der jeg skal lage logoer og plakater. Ellers er hovedfokuset fotografering, video, eller reklame og slikt.

Simonsen gikk først for yrkesfag fordi mange av vennene hans også valgte det.

– Men så skjønte jeg fort at det virkelig var riktig valg. Dette er noe jeg vil drive med videre i livet.

Torsdag fikk Simonsen fortelle om sin opplevelse til kunnskapsministeren personlig.

Det finnes unntak

Målet er at flere unge som Simonsen skal få lærlingplass, nå som regjeringen strammer inn den såkalte lærlingklausulen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) kaller det en gledelig utvikling.

– Aldri før har så mange søkt seg til yrkesfag i landet vårt. Da må vi sikre at disse får gode lærlingplasser, sier hun og legger til:

– Vi ser at denne endringen er nødvendig. Det er altfor mange som står uten lærlingplass når de trenger det.

Samtidig er endringen kun ett av flere tiltak Nordtun mener er nødvendig for å sikre flere lærlingplasser. Regjeringen har også bevilget penger til at unge skal velge yrkesfag.

– Jeg har tro på at flere tiltak til sammen vil sikre at enda flere får plass. Men ett tiltak alene er ikke nok.

Kunnskapsministeren understreker at den nye lærlingklausulen først og fremst gjelder for bedrifter der lærlinger står klare til å gå inn. Enkelte fag, som murere og malere, sliter med å rekruttere lærlinger.

– Hvis det er bedrifter der det ikke finnes lærlinger å rekruttere, så kan det kvalifisere for unntak, sier Nordtun.

– Nødvendig arbeidskraft for fremtiden

Nordtun legger til at endringen skjer nå for å sikre arbeidskraft i fremtiden.

Dermed vil staten kjempe mot spådommen om at Norge vil mangle 80.000 fagarbeidere i 2035.

Og dette er ordfører i Harstad, Else Marie Stenhaug (Ap), helt for.

Hun tror at lærlingkravet kan bidra til at unge blir værende i byen.

– Dette var på tide. Det er viktig å rekruttere ungdom til jobb i kommunen og hos lokalt næringsliv, sier Stenhaug.

Ordføreren peker på at endringen vil være et løft også for bedriftene. Hun tror ikke det vil gjøre det vanskeligere å anskaffe offentlige anbud. Heller tvert imot.

Men modellen er ikke helt ny.

Statens endringer følger etter modellen Oslo kommune allerede har innført.

Ifølge Oslos finansbyråd Hallstein Bjercke (V) er satsingen på lærlinger viktig for å sikre at byens unge innbyggere får jobbmuligheter. Det skriver han i en e-post til NRK.

– Samtidig er det viktig for å sikre nødvendig arbeidskraft for fremtiden.

Nå følger altså staten etter hovedstaden.

– Oslomodellen har lenge stilt ambisiøse krav om at minimum ti prosent av arbeidede timer skal utføres av lærlinger. Vi opplever at kravene sikrer forutsigbarhet for leverandører, samtidig som det gir effekt langt utover Oslo kommunes kontrakter, sier Bjercke.

Krav om flere enn én lærling

Det vil ikke lenger være nok med bruk av minst én lærling når bedrifter inngår kontrakter med det offentlige.

Nå skal lærlinger også bidra til minst ti prosent av arbeidet som utføres i bedrifter med offentlig kontrakt.

Dette betyr at det blir krav om flere enn én lærling i større kontrakter. Dagens krav skiller ikke på oppdragsstørrelse, men dette endres nå.

– Kravet vil gjelde alle bransjer der minst 10 prosent av søkerne står uten lærlingkontrakt.

Det skriver seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, Martin Siewartz Nielsen, i en e-post til NRK.

– Utdanningsdirektoratets årsstatistikk for lærekontrakter viser at dette vil gjelde alle utdanningsprogram denne høsten.