Tidemandgården er ikke fredet

Det er nødvendig med en presisering:

Tidemandgården er ikke fredet. Nå har den et kommunalt vern i Lindesnes kommune, og kommunen har kulturminneansvaret for bygningen. I tillegg inngår Mandal sentrum i Riksantikvarens oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse. Dette betyr imidlertid ikke at Riksantikvaren har en formell tilsynsrolle overfor bygget.

Åpen

Vi forstår likevel at man kan tro at bygget er fredet, siden salget til daværende Mandal kommune i 1982 ble gjort med en såkalt fredningsklausul. Men en fredningsklausul er ikke det samme som fredning.

Tidemandgården ble «administrativt fredet» i 1933 som en del av statens sorenskrivergårder. På den tiden ble ikke statens bygninger formelt fredet. I stedet for en formell fredning skulle staten gå foran som et godt eksempel gjennom et statlig administrativt vern og ivareta de kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene ved sine eiendommer.

Dette administrative vernet fulgte likevel ikke med da staten solgte bygninger, og Tidemandgården hadde derfor ikke lenger dette vernet da kommunen kjøpte gården i 1982.

Tanken den gangen var at bygget skulle bli vurdert til vanlig fredning, men det skjedde altså ikke. Begrepet «fredningsklausul» har også gått ut av bruk. Allikevel er de kulturhistoriske verdiene anerkjent. Det er kommunen som har ansvar for alle kulturminner i eget eie. Og i Lindesnes kommunes nye kulturmiljøplan er bygningen spesielt nevnt som et verneverdig anlegg.

Vi forstår godt at et så flott og kulturhistorisk viktig bygg som Tidemandgården engasjerer. Vi registrerer også i Lindesnes Avis at det er interesse for byggets fremtid, og at det blant annet er velvilje fra Mandalsfondet om å bistå økonomisk til istandsetting.

Riksantikvaren har tiltro til at Lindesnes kommune og lokale krefter vil få til en god istandsetting av bygget. Vi vet at Agder fylkeskommune har hatt løpende dialog med kommunen om bygget de siste årene, noe som utvilsomt vil fortsette.