– Jeg syns det var ei artig sammenligning å gjøre.
Det sier Yngve Brox. Mannen som i en årrekke var toppolitiker for Høyre i Trondheim.
Sammenligningen han snakker om, er en han la ut på sin egen facebookside i helga.
Se større versjon av kartene nederst i artikkelen.
Her sammenligner han det høyreleda byrådet i Trondheim sine planer om å sektorinndele sentrum av byen, med den sektorinndelinga Berlin hadde fra 1961 og fram til Berlinmuren falt for ganske nøyaktig 36 år siden.
Planen er å stenge deler av Midtbyen for innfart fra enkelte sider. Altså å sørge for at om man skal kjøre inn til byen, så kommer man seg ikke ut igjen i en annen ende enn den man kjørte inn. Målet er å hindre gjennomgangstrafikk.
Yngve Brox, her foran en bit av Berlinmuren som står utenfor Trondheim Kunstmuseum Gråmølna.
Foto: Bent Vidar Lindsetmo / NRK– Det å sektorisere byen, det ga meg noen assosiasjoner. Det var faktisk sånn som det var i Berlin i den kalde krigen. Så jeg syns det var ei artig sammenligning, sier Brox.
– Men den er ganske kraftig?
– Ja, den er det. Og jeg syns det er alvor i denne saken.
Brox påpeker at Byrådet har lagt fram et helhetlig forslag med mange gode elementer, men at det er forslaget om hva som skal skje akkurat i Midtbyen, han mener er for dårlig.
– Det er jo sånn at det er færre biler i sentrum nå enn på 80- og 90-tallet. Det er jo ikke Midtbyen som er det store problemet for biltrafikken i Trondheim, mener han.
– For dumt
– Saken her syns jeg er så viktig at den type referanser syns jeg rett og slett blir litt for dumt.
Byrådsleder Kjetil Reinskou (H) sier at det overhodet ikke blir noe berlinmur i Trondheim.
– Så skjønner jeg at saken engasjerer, og at man sånn sett bruker sterke midler, men noen berlinmur blir det ikke.
Byrådsleder Kjetil Reinskou
Foto: Morten WaagøHan forklarer at det som har vært viktig for Høyre i diskusjonene om denne sektorinndelinga er at det fortsatt skal være mulig for de med behov å kjøre akkurat dit de vil.
– En løsning der varetransporten kan kjøre som en ønsker, der håndverkere kan kjøre som de ønsker, og mange andre viktige etater kan kjøre gjennom byen som de ønsker,.
Samtidig ønsker de en løsning med mindre trafikk gjennom sentrum.
Slik så det ut da Berlinmuren falt i 1989.
Foto: ScanpixOg dette får han selvsagt støtte for fra sin egen byråd for miljø, næring og samferdsel.
– Det vil stå igjen som et helt tåpelig utsagn når vi ser at Midtbyen blir både mer tilgjengelig og triveligere ved at vi innfører framtidas kjøremønster, sier Line Fjørstad (MDG)
Line Fjørstad
Foto: NRK– Ingen skal stenges ute. Og det blir tilgang, også med bil, for alle som skal komme inn til Midtbyen og bruke den som noe annet enn en snarvei.
Reinskou sier saken nå ligger til bystyret, og sier innspillene må komme dit.
– Så får de ta med seg de til behandlinga i desember.
Foreslår veiprising
Yngve Brox sitt forsalg for å redusere trafikken i Trondheim er litt annerledes. Han ønsker det han kaller et mer rettferdig bomsystem, som gjør at flere er med og betaler, og at bomprisen samtidig kan senkes.
– Det som jeg kaller for veiprising. Da får du også til å ta inn inntekter fra de som kjører på E6-en, eller til de bilbaserte kjøpesentrene utafor sentrum.
Brox mener det vil være et mer rettferdig system, et mer forståelig system, og et system som ikke ødelegger bylivet i sentrum.
Det er ikke byråden enig i.
– Det ville jo betydd at de som betaler for det, fremdeles kan gjøre det. Og det er både uaktuelt og usosialt. Og det vil ikke gi oss de mange gode effektene som et endra kjøremønster vil gi, sier Fjørstad.
De to kartene som Brox sammenligner i sitt Facebook-innlegg. Det høyre bildet viser Berlin etter at muren ble bygget i 1961. Det venstre er et enda ikke vedtatt forslag til kjøremønster i Midtbyen.
Grafikk: Trondheim Kommune/germanhistorydocs.orgPublisert 18.11.2025, kl. 09.01




















English (US)