Tøffere hverdag for norske kommuner: – Det er ikke rom for å leke butikk akkurat nå

– Slik situasjonen er i Narvik, og i flere andre kommuner i Norge, så er det ikke rom for å leke butikk akkurat nå, sier Ragne Johnsen Megård.

Hun er gruppeleder for SV i Narvik kommune. En kommune som har hatt mange heftige diskusjoner om økonomi den siste tiden.

I oktober var kommunen, som har over 2 milliarder kroner i gjeld, på god vei mot Robek-lista. Kommunedirektøren gikk av i sommer på grunn av «mange tøffe saker over tid». De har kuttet i sykehjemsplasser og snakket om å legge ned skoler, samtidig som inntekter fra kraftproduksjon har uteblitt.

Med andre ord: På lik linje med veldig mange andre kommuner i Norge, er det krevende å drive Narvik kommune i balanse.

– Med den økonomiske situasjonen som norske kommuner står i nå, så er det ikke plass til å være populistisk og leke fra sak til sak. Et kommunebudsjett i dagens situasjon blir best med samhandling. Det har vi overraskende og heldigvis klart, sier Megård.

Nå i desember prøver de fleste norske kommuner å lande et budsjett for 2026. Også i Narvik.

Selv om partiene i kommunestyret er uenige om en del saker, var det viktigere for dem å bli enige om et bærekraftig budsjett.

– Vi skulle ønske at vi kunne fremmet et eget budsjett og hatt penger til å gjøre reelle partipolitiske prioriteringer. Sånn er ikke situasjonen i Kommune-Norge nå. Da må vi jobbe sammen for det beste for innbyggerne, sier Megård i SV.

Også i Fauske ble det enstemmig enighet om neste års budsjett.

Ordfører i Narvik, Rune Edvardsen (Ap), uttrykte sin takknemlighet da han rundet av torsdagens møte.

– Norske kommuner har veldig mange lovpålagte oppgaver som koster penger. dermed er det lite penger igjen til å drive politikk for. Nå de forskjellige grupperingene i kommunestyret klarer å finne gode løsninger, så er det noe både kommunen, politikere, administrasjonen og ikke minst byens innbyggere tjener på, forklarer Edvardsen.

– Så politisk enighet er egentlig tegn på at det er dårlige tider?

– Det behøver jo ikke å være det. Jeg er inne i mitt 11. år som ordfører. Vi har hatt flere år hvor vi hadde enstemmig budsjett. Men det er klart, vi ser alle de utfordringene vi har og vi ser hva vi må prioritere.

Frode Lindtvedt, avdelingsdirektør for lokaldemokrati i KS, erkjenner at hverdagen er annerledes for en del kommuner nå enn tidligere.

«Det er bestandig ting vi ønsker å få inn, som vi ikke har penger til. Men her har alle parter klart å enes om det minst dårlige budsjettet.»

Rune Edvardsen

Ordfører (Ap)

Foto: Lars-Bjørn Martinsen

Foto: Lars-Bjørn Martinsen

– Det blir en endring i Norsk politikk

– Det er ikke noe hemmelighet at vi mener det er stramt for våre medlemmer, altså for kommunene og fylkeskommunene, sier Lindtvedt.

Han viser blant annet til flere lovpålagte oppgaver fra staten, og dårligere tilgang på folk som kan gjøre de oppgavene.

– Det blir en endring i norsk politikk framover, både nasjonalt og lokalt. Etter andre verdenskrig, så har vi jo kunnet fordele en vekst. I tiden som kommer blir vi nok nødt til å prioritere enda tøffere, sier han.

– Da må man kanskje gå enda mer til kjernen av det man står for og det man ønsker å jobbe for på vegne av innbyggerne og sette en retning. Det kan bli krevende, men det fine med lokaldemokrati er at man ikke må være helt enige i alt for å finne kompromisser.

Og akkurat der, tror Lindtvedt at kommunene har en fordel.

– I de fleste kommuner behøver ikke å være det samme flertallet hele tiden. Det gjør at innbyggernes interesser kommer til å bli godt ivaretatt gjennom sine valgte representanter.

Ragne Johnsen Megård i Narvik SV har også merket en endring.

Har prøvd i flere år

I flere år har hun prøvd å samle alle partiene til en felles samtale før hver budsjettforhandling.

– De to siste årene har ikke det gitt noe resultat. Men denne gangen møtte de andre opp, og de har alle bidratt positivt, sier Megård.

– For å få det til har det vært viktig å samles rundt det vi er enige om, og så trekke ut de tingene vi er uenige om. Da så vi at vi var villige til å prioritere de samme tingene øverst på lista, og så heller erklære at vi klarer ikke å berge alle tiltak som blir foreslått kuttet.

– For SV sin del, hva har vært det viktigste i forhandlingene?

– Det har vært å berge de lavterskeltilbudene som går på tidlig tilrettelegging til barn og unge og til eldre.