Tør politikerne ta debatten om Nav på nytt?

Sett fra Nav-ansattes side er det mest optimalt å overføre alt til statlig område. Det vil gjøre at ansatte blir likebehandlet og innbyggerne får et mer helhetlig Nav, mener Liv Kubberød. Foto: Ørn E. Borgen, NTB

Det var bred politisk enighet rundt opprettelsen av Nav. Kan vi nå få en diskusjon om hvordan forbedre Nav?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nav-reformen så dagens lys i 2006. Kongstanken om én dør å gå inn, én saksbehandler å forholde seg til, er bra. Men det er noen problemer knyttet til dagens organisering. Det gjelder feil i IT-systemer, mye administrasjon og forskjellsbehandling av ansatte.

Det er et ønske om at innbyggerne skal kunne forholde seg til én veileder. Dette har vært vanskelig å få til i praksis. Det handler blant annet om både kommunale og statlige systemer – IT-plattformer og regelverk som styres av kommune og stat. Nav har for eksempel nylig opplevd brudd på personvernloven, fordi det ble registrert opplysninger i feil system.

Må forholde seg til to styringslinjer

Skal en veileder være nødt til å tenke på hvilke opplysninger som skal skrives i hvilket system? Og er det hensiktsmessig for innbyggere at slike skiller gjør at vi ikke klarer å jobbe helhetlig? Staten har egne enheter som håndterer økonomisaker for hele landet. Mens kommunen har sin økonomibehandling tillagt Nav-kontoret.

I dagens organisering skal Nav-leder forholde seg til to styringslinjer, som i praksis betyr to økonomier, to rapporteringer, to planverk og så videre. I tillegg til dette må de også forholde seg til to lovverk for ansatte, statsansatteloven og arbeidsmiljøloven, samt forskrifter, personalreglement, hovedavtaler og hovedtariffavtaler som er forskjellige.

Det er cirka like mange ansatte i kommunal sektor som i statlig sektor. Litt avhengig av hvilke arbeidsoppgaver som er overført fra kommunal sektor.

Lønnsskille

I alle årene Nav har eksistert, så har skillet på lønn vært et tema. Nav-ledere har ingen virkemidler til selv å løse dette. Årsaken er at lønnsforhandlinger i henhold til hovedtariffavtalen gjøres på nivået over, både i stat og kommune, og begge linjene har sin helhet å ivareta.

Når det kommer til velferdsordninger, har staten sitt reglement som er fremforhandlet sentralt. Staten har mange goder som kommunene ikke ser seg råd til. Kommunene kan innføre velferdsordninger for sine ansatte, men det handler ofte om penger de ikke har. Eksempelvis er det mange kommuner som ikke har betalt lunsj, seniordager, pengegaver ved jubileum, med videre.

Dette fordi innføring av velferdsgoder i en kommune vil bli kostbart og kan føre til skjevheter mellom de som jobber turnus, og de som jobber på dagtid, samt at dette kan øke behovet for flere ansatte for å løse arbeidsplaner.

Disse problemstillingene krever også administrative ressurser, både når det gjelder innbyggere og ansatte. Her er det mye å spare i form av arbeidsoppgaver og menneskelige ressurser. Spart arbeidstid som kan komme innbyggerne til gode i form av ledere som har mer tid til ledelse i stedet for administrasjon, og ansatte som får en arbeidsdag hvor de opplever mestring.

Overfør alt til staten

Totalt sett må det være et ønske om å samle disse ressursene under samme paraply. Det mest optimale, sett fra de ansattes side, er å overføre alt til statlig område. Det vil gjøre at ansatte blir likebehandlet, innbyggerne får et mer enhetlig Nav og kommunene får færre bekymringer rundt overforbruk av sosialbudsjetter.

Å innføre et eget kapittel i folketrygdloven som dekker opp for dagens sosialtrygd og overføre behandlingen til statlig sektor, er én mulig løsning.

Det var bred politisk enighet rundt opprettelsen av Nav. Kan det være slik at politikere også kan være enige om en fornying eller forbedring av Nav – til alles beste?