Travleste år på over 20 år

– Vi må veldig langt tilbake, i hvert fall til 2004, for å finne like mange meklinger, sier riksmekler Mats Wilhelm Ruland til NTB.

Han har vært riksmekler siden 2018 og har i år 100 lønnsoppgjør inne til mekling. I tillegg er det meldt inn fire som ikke er berammet ennå.

Få konflikter

Riksmeklerens oppgave er å lede forhandlinger i lønnsoppgjøret mellom partene i arbeidslivet: fagforeningene på den ene siden og bedriftene på den andre. Hvis de ikke blir enige i egne forhandlinger, går saken til Riksmekleren for å forsøke å komme til enighet. Hvis det også der blir brudd, blir det streik.

Det har imidlertid vært få streiker i år. Den mest omfattende var i hotell- og restaurantnæringen. Også renholderne streiket i vår. For tiden er enkelte oljearbeidere i streik.

Særlig har krav om forskuttering av sykepenger og foreldrepenger vært et tema i flere av årets meklinger, ifølge Ruland.

– Jeg tror også uenighet om størrelsen på generelt tillegg og økonomisk ramme er en viktig årsak til at det er mange meklinger, sier han.

Noen ting skiller seg ut i år. Blant annet er det færre meklinger enn vanlig med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, som omfatter flere statlige bedrifter, som NRK og Posten.

– Vi har heller ingen meklinger innen helse så langt, for eksempel. Det er jo helt normalt å ha.

Blir flere til høsten

I 2016 var det også mange saker hos Riksmekleren – med 114 tariffavtaler til mekling. Da var det imidlertid noen store overenskomster som omfattet flere tariffavtaler enn tilfellet er i dag.

Ruland sier det kommer flere saker til høsten.

– At det kommer en god del flere, er jeg ikke i tvil om. Det er helt normalt. Noen avtaler som ofte går til mekling, har utløp på høsten.

Fra før er det planlagt noen meklinger i luftfarten. Selv om streik blant kabinansatte i SAS ble unngått før sommeren, skal det mekles for Norwegians piloter. Erfaringsmessig spår Ruland også meklinger innen sjøfart og den private helsesektoren.

– Vi kan få ti saker til, eller vi kan få 20-30. Det blir bare gjetting, men vi vil få flere, sier Ruland.

Mekler ved siden av jobb

Som riksmekler leder Ruland enkelte av de største meklingene selv, slik som frontfagsoppgjøret, som er forhandlingssesongens startskudd. Resultatet av det setter rammen for resten av lønnsoppgjøret.

Han er likevel ikke alene. 10-15 meklere håndterer det store antallet saker.

– De har gjort en kjempeinnsats. Vi er helt avhengige av deres bidrag. De er utrolig dyktige, og jeg er veldig glad for at de velger å bruke tid på dette, sier Ruland.

Meklerne er nemlig ikke ansatte, men gjerne jurister eller dommere som mekler ved siden av sin vanlige jobb. De får fri eller tilpasning fra arbeidsplassen for å mekle og får da lønn fra Riksmekleren.

– En mekler som er på jobb i dag, er til daglig tingrettsdommer på Vestlandet. Han bruker dager for domskriving til å være her og må dermed skrive dom på fritiden, sier Ruland.

– Det er knallhardt arbeid. Man må forberede seg, og meklingene pågår over svært mange timer sammenhengende og er intense.

Skryter

Foreninger tilknyttet Landsorganisasjonen (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) står for det store flertallet av saker som havner på Rulands bord, men de er fornøyde med meklernes innsats.

– Vi opplever at meklerne gjør en svært god jobb. Det er positivt at de fleste sakene ender med enighet, og at det har vært få streiker som har rammet tredjepart, sier Nina Melsom, områdedirektør for arbeidsliv og tariff i NHO, til NTB.

NHO har over 33.000 medlemsbedrifter med over 700.000 årsverk.

– Årets tariffoppgjør har vært krevende, med tøffe forhandlinger i mange områder. Da er det også naturlig at flere oppgjør ender i mekling, sier Melsom.

Arbeidsgiverforeningen Spekter deler Rulands syn på at årets største saker er sykepenger og det generelle tillegget.

– Det stemmer at lønnsoppgjøret i Spekter har endt i enighet i de fleste av de mange hundre overenskomstene som er forhandlet i våre medlemsvirksomheter, og det er grunn til å berømme ledere og tillitsvalgte for både oppslutning om frontfagsrammen og for konstruktive forhandlingsprosesser i virksomhetene, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter.

Hovedoppgjør mer omfattende

I år er det hovedoppgjør, som betyr at både lønn og vilkår i de mange tariffavtalene skal forhandles. Dette gjøres annethvert år. I mellomårene er det kun lønnsøkning som forhandles.

– At partene da har behov for mekling i større grad enn ved et mellomoppgjør, hvor det kun forhandles om lønnsjusteringer, tenker jeg er helt naturlig. I hovedoppgjør forhandler man om omfattende rettigheter som har stor betydning for arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår de kommende to årene, sier LOs nestleder Are Tomasgard til NTB.

LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon med rett over 1 million medlemmer gjennom alle sine tilknyttede forbund.

Nestlederen retter også skryt til meklerne.

– At Riksmekleren melder om travlere tider, samtidig som det ender i få konflikter, tenker jeg er et uttrykk for at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden tar forvaltningsansvaret sitt på alvor og er opptatt av å finne gode løsninger sammen. Det er bra.

Tomasgard mener lønnsforhandlingene i Norge bidrar til stabile rammer, færre konflikter, høy produktivitet og stor omstillingsevne.

– Det tjener alle på. At partene kan få bistand hos Riksmekleren hvis forhandlingene står fast, er en viktig del av trepartssamarbeidet og demonstrerer godt hvorfor den norske modellen har så stor verdi, sier Tomasgard.