Tror vi er smartere enn andre

Tror du at du er smart? Kanskje kan du litt mer enn kollegaene dine? Da er du i godt selskap. 

For de aller fleste av oss tror vi har gode nok ferdigheter til å gjøre jobbene våre. Samtidig tror de fleste av oss at bedriften vi jobber i mangler nødvendig kompetanse.

Tre av fem bedrifter opplyser at de mangler viktig kompetanse. Både NHOs kompetansebarometer og ManpowerGroups kompetanseundersøkelse viser at bedrifter sliter med å fylle stillinger. 

Aller vanskeligst er det å rekruttere arbeidstakere med IT- og datakompetanse. Dette gjelder på tvers av alle bransjer.

SELVINNSIKT: Live Leen er HR-Sjef i Storebrand. Hun mener nysgjerrighet er en av de viktigste ferdighetene for å utvikle kompetanse. Foto: Storebrand

Må tenke nytt

Storebrands HR-sjef, Live Leen, mener endringshastigheten er en utfordring. Alle er nødt til å utvikle nye ferdigheter, men det kan være vanskelig å henge med, sier hun til TV 2. 

– Endringene skjer fort. Det vi kan i dag gjelder ikke nødvendigvis i morgen. Selvinnsikt er en viktig del av dette.

Leen forteller at de har tatt i bruk KI for å øke kunnskapen i bedriften. Den gir mange muligheter, men det aller viktigste er nysgjerrighet, sier hun.

– Å være nysgjerrig er en viktig kompetanse. Det gjør at vi prøver nye metoder og nye ting selv om det tar litt lengre tid. Resultatet er at vi øker ferdighetene vår. 

Lite selvinnsikt

En arbeidslivsindeksundersøkelse HR Norge har gjennomført sammen med markedsanalyseselskapet Kantar avslører en rekke paradokser i hvordan vi ser på egen og andres kompetanse;

• Ni av ti sier at utvikling av kompetanse og ferdigheter i egen bransje eller yrke vil være viktig i årene framover.

• Halvparten beskriver endringstakten i egen bransje som høy.

• Halvparten sier seg også enig i at de på egen arbeidsplass mangler folk med utfyllende fagkompetanse og ferdigheter til å utføre jobben på en god måte

 Men til tross for dette er de aller fleste fornøyde med sine egne ferdigheter;

• Ni av ti mener at de selv har kompetansen og de ferdighetene som trengs for å gjøre jobben på en best mulig måte.

Nesten alle som ble spurt ser at det er et stort behov for økt kompetanse, men til tross for dette mener nesten alle arbeidstakere at de selv har det de trenger for å utføre jobben.

Vet ikke hva vi ikke vet

Undersøkelsen viser altså stor avstand i hvordan man oppfatter egen kompetanse i forhold til andres. 

PARADOKS: Kari Norstad i HR Norge har gjennomført undersøkelsen som viser at de fleste tror de kan mer enn de fleste. Foto: HR Norge

Kari Norstad er ansvarlig for analyse, innsikt og formidling i HR Norge. Hun tror det kan se ut som at folk ikke vet hvilken kompetanse og ferdigheter de trenger og dermed lever i troen på at de har det som kreves.

– Veldig få er konkrete når de formidler hva slags kompetanse virksomheten trenger. Man må være tydelig både på hva slags kompetanse man trenger og hvordan man utvikler den, sier Norstad.

Hun peker på at undersøkelsen viser at 40 prosent av de spurte oppgir at verken nåværende eller framtidige behov for kompetanse er tydelig kommunisert til de ansatte. Da ender man opp i en situasjon der arbeidstagere ikke vet hva de ikke vet.

Lake-Wobegon-effekten

Professor i psykologi, Karl Halvor Teigen mener undersøkelsen viser en klassisk, men vanlig tankefeil. 

OVER GJENNOMSNITTET: Professor i Psykologi, Karl Halvor Teigen sier det er vanlig å tro man er bedre enn de fleste. Foto: Reuters

– Vi er skrudd sammen slik at hvis vi blir spurt om hvor gode vi er på noe så svarer flertallet at de er over gjennomsnittet. Det er jo i seg selv et paradoks.

Paradokset kalles Lake-Wobegon-effekten, eller «Better-than-average», forteller Teigen. Hvis du blir bedt om å vurdere ditt nivå av intelligens i forhold til resten av folket, vil de fleste av oss si at vi er over gjennomsnittet. 

Noen kan til og med si at de er på samme nivå som de andre, men svært få vil innrømme at de er under gjennomsnittet.

–Hva med deg, har du den kompetansen som trengs?

– He, he, jeg har jo blitt pensjonist, så den jobben mestrer jeg helt utmerket.

Satt i system

I finanskonsernet Gjensidige jobber de aktivt med kompetanseheving blant sine egne ansatte. Eilin Nebb, direktør for HR og rekruttering, forteller at de driver aktivt kompetanseheving av ansatte fordi de trenger spisskompetanse som må læres på eget arbeidssted.

– Vi har Gjensidigeskolen og er opptatt av såkalt «Reskill». Det vil si at vi tar folk med én type kompetanse og lærer dem opp på en ny. Hos oss er arbeidsplassopplæring helt avgjørende for at vi skal være best i markedet.

Nebb tror at fordi de har satt dette i et system blir det fort avdekket om man er god nok.

SMARTE: 9 av 10 mennesker mener bedriften de jobber i mangler kompetanse, men 9 av 10 mener også at de selv har tilstrekkelig kompetanse. Foto: Martin Leigland / TV 2

– Det er nok mange som tenker at «dette er jeg god på». Men fordi vi trener og tester, så blir mange fort oppmerksomme på hva de må bli bedre på. På noen områder er vi gode på dette, på andre kan vi bli bedre. Det er nok en del som tror de har mye kompetanse, men som i virkeligheten har akkurat så mye kompetanse som de trenger, men ikke mer. 

–Hvordan er din kompetanse?

–Det er et godt spørsmål. Jeg er jurist i bunn, men jobber med HR og kompetanse. Så her må jeg lære nye ting hele tida.

Må planlegge smart

HR Norge mener undersøkelsen viser at bedrifter må utvikle gode planer for kompetanseheving. Kari Norstad sier at det er lett å komme inn i en negativ spiral når det gjelder kompetanseutviklingen i en virksomhet. 

Det å fylle på med nyansatte hele tiden fungerer sjeldent. Slike bedrifter skårer også dårlig på arbeidstrivsel sier hun til TV 2.

–Det å utvikle kompetanse krever at man i utgangspunktet har medarbeidere med et tilstrekkelig kompetansenivå til at de er i stand til å assimilere den nye kompetansen. På en måte kan man si at virksomheter må ha kompetanse for å få tilført ny kompetanse.

–Hva med deg, har du god nok kompetanse?

– Nei … jeg kan jo ikke svare ja! Jeg har en del og lærer underveis.