Tror vi når 1,5-graders­grensen ti år tidligere enn ventet

Den globale temperaturen i fjor var 1,47 grader varmere enn i førindustriell tid.

Det gjør 2025 til det tredje varmeste året som er registrert.

Bare 2024 (1,6 grader) og 2023 (1,48 grader) har vært varmere.

– Data fra atmosfæren i 2025 gir et klart bilde: Menneskelig aktivitet er fortsatt hovedårsaken til de ekstremt høye temperaturene vi nå opplever, kommenterer Laurence Rouil, direktør i Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS).

Forskere i klimaorganisasjonen Berkeley Earth anslår at 2026 blir omtrent like varmt som fjoråret.

Går fortere enn antatt

Med dagens tempo kan Parisavtalens grense på 1,5 graders oppvarming, bli overskredet allerede før slutten av dette tiåret, sier Copernicus.

1,5-gradersmålet baserer seg ikke på enkeltår, men på gjennomsnitt som gjerne måles over 30 år.

Da Parisavtalen ble inngått i 2015 trodde forskerne at 1,5-gradersgrensen først ville bli brutt i 2040.

Dagens tall viser at den ligger an til å bli nådd mer enn ti år tidligere.

• Les også: Ny rapport: Hvert fjerde år blir verden 0,1 grad varmere

To hovedgrunner

Copernicus skriver at de siste tre årene, 2023–2025, var eksepsjonelt varme av to hovedårsaker:

Den første er oppsamlingen av klimagasser i atmosfæren, fra fortsatte utslipp og redusert opptak av karbondioksid i naturlige karbonlagre.

For det andre nådde havoverflatetemperaturene eksepsjonelt høye nivåer. Det var knyttet til en El Niño-hendelse og andre variasjoner i havet, forsterket av klimaendringer.

El Niño-hendelsen var først og fremst en faktor i 2024 og har betydd mindre i 2025.

• Les også: Rekord­varm sjø i 2025: – Me kjem ganske sikkert til å mista artar

Første treårsperiode

Det felleseuropeiske meteorologiske senteret, ECMWF, sier at de tre siste årene er den første treårsperioden med et gjennomsnitt på over 1,5 grader.

– Vi kommer helt sikkert til å passere den, sier Copernicus-direktør Carlo Buontempo om 1,5-gradersgrensen.

– Valget vi har nå er hvordan vi best skal håndtere at vi bryter grensen og konsekvensene det får for samfunn og natursystemer, fortsetter han til Reuters.

Samantha Burgess ved ECMWF sier at 1,5-gradersgrensen ikke er et stup man faller utfor.

– Men vi vet at hver eneste brøkdel av en grad teller. særlig når det gjelder mer ekstremvær. sier Burgess.

Varmt over store områder

Alle de siste 11 årene (2015–2015) er blant de 11 varmeste årene som er registrert.

2025 opplevde halvparten av verdens landområder flere dager enn normalt med sterk varmebelastning – det vil si at det føltes som 32 grader eller mer, skriver NTB:

Verdens helseorganisasjon (WHO) regner varmebelastning som den største årsaken til værrelaterte dødsfall i verden.

• Les også: Verdens første offisielle klima­flyktninger har landet

– Ser endringene i Norge

– Vi ser at klimaendringene skjer her og nå, også i Norge. Selv i en verden der internasjonalt klimasamarbeid er blitt mer krevende må vi jobbe for å styrke arbeidet med å kutte utslipp og å tilpasse samfunnet vårt til klimaendringene som nå kommer, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Eriksen sier at hver tidels grad gjør oss mer sårbare.

– Skal vi sikre en trygg framtid, må verden sette mål og gjennomføre tiltak som holder den langsiktige oppvarmingen under 1,5 grader. Vi kan og skal få til en del i Norge, men det er naturligvis ikke slik at vi kan gjøre dette alene, sier han.