3 hours ago
2
Det finnes en 135 kilometer lang stripe land langs Mississippielven i USA som er kjent som «Cancer Alley».
Her har folk 50 ganger større risiko for å utvikle kreft enn andre steder, fordi folk i området innånder giftig damp fra de cirka 200 petrokjemiske anleggene som USAs oljeindustri har plassert langs elven.
«Cancer Alley» ligger i den amerikanske delstaten Louisiana, beboerne i området er fattige, mange er svarte og myndighetene gjør egentlig ingenting for å beskytte dem mot giftig damp.
Tvert imot, kan man nok godt si.
Louisianas guvernør har nemlig fått vedtatt en lov som forbyr vanlige mennesker å offentliggjøre det når de måler høy luftforurensing i «Cancer Alley».
Amerikansk dominans
Guvernøren heter Jeff Landry. Det er han det skal handle om her.
USAs president Donald Trump har nettopp utpekt Landry som USAs spesialutsending til Grønland.
En jobb han skal ivareta samtidig som han forblir guvernør i Louisiana.
De fleste dansker har nok ikke hørt om ham, men Jeff Landry har allerede slått navnet sitt fast som en av de mest kontroversielle guvernører i Trumps USA.
Landry har tette bånd til USAs oljeindustri, og den konservative tankesmia Heritage Foundation, som står bak den politiske planen for Trumps andre presidentperiode, roser Landry for hans kamp for å bevare USAs dominans innenfor fossile brennstoffer.
«Når det gjelder energidominans, bruker ikke Jeff Landry bare store ord. Han leverer handling», skrev Heritage Foundation om ham i juli i år.
Og en av handlingene er altså en lov, hvor folk i «Cancer Alley» risikerer en bot på én million dollar, hvis de for eksempel heiser et rødt flagg i hagen på dager hvor de mener at luftforurensingen er høy.
Loven krever nemlig at luftforurensing kun må måles på profesjonelt utstyr.
Den type utstyr er ekstremt dyrt å kjøpe, og dermed er det i realiteten kun opp til oljeindustrien selv og myndighetene i Louisiana å fortelle folk om luften er trygg å puste inn.
Trumps utsending
Det er langt fra Louisianas hovedstad Baton Rouge til Nuuk i Grønland, og en gjennomgang av Jeff Landrys sosiale medier viser ikke tegn til at han interesserer seg nevneverdig for Nordatlanteren.
Jeff Landry befinner seg i den del av Det republikanske parti som er mest trofast overfor Donald Trump. Da presidenten luftet sin plan om at USA skal annektere Grønland, var Jeff Landry blant de politikerne som støttet ham.
– President Donald J. Trump har helt rett! Vi skal sikre at Grønland blir en del av USA. Fantastisk for dem, fantastisk for oss! La oss få det gjort, skrev han på X.
Om det er kombinasjonen av Jeff Landrys bånd til oljeindustrien og hans lojalitet overfor Trump som ligger til grunn for utnevnelsen, er ikke offentlig kjent.
Men som guvernør i Louisiana har han ført en aggressiv energipolitikk som samsvarer med de interesser Trump mistenker for å ha i Grønlands undergrunn.
For eksempel jakten på «energidominans», hvor Jeff Landry av konservative Heritage Foundation fremheves som en av de visjonære kreftene.
– Med en amerikansk dagsorden for energidominans behøver verken USA eller verden lengre å være avhengig av korrupte regjeringer for å få fatt i olje, gass og kritiske mineraler, skriver Heritage Foundation i sin artikkel om Jeff Landry.
Guvernørens manual
Hvis man vil ha en idé om hvordan Jeff Landry jobber for «energidominans», kan man for eksempel se på hva han har gjort i Louisiana.
Før han ble guvernør i Louisiana i januar 2024, var Landry justisminister i delstaten fra 2016 til 2024, og da kjempet han for oljeindustriens rett til å slippe ut kjemikalier i «Cancer Alley».
For eksempel gikk han til sak mot den amerikanske miljøbeskyttelsesetaten EPA i 2023, fordi EPA forsøkte å undersøke om oljeindustriens forurensing var verre i områder hvor befolkningen bestod av svarte.
Søksmålet medførte at EPA la ned undersøkelsen.
Da Jeff Landry ble innsatt som guvernør, var noe av det første han gjorde å endre delstatens miljøpolitikk.
Først undertegnet han et dekret som slo kraftig ned på Louisianas miljødepartement for å «skape et bedre fremtidig ervervelsesklima».
Så ansatte han Tyler Gray, den tidligere lobbyisten hos oljeselskapet Placid Refining Company, som leder av miljødepartementet og endret navnet til departementet for naturressurser.
En annen tidligere sjef i oljebransjen, Tony Alford, ble leder av statens kystbeskyttelsesutvalg, selv om hans firma var innblandet i en rettssak om å ha sluppet ut giftig avfall.
Den nye sjefen for «bevarelsen av naturressurser» ble oljeingeniøren Benjamin Bienvenu, som har en fortid i oljeselskapene Gulf Port og Chevron.
En rekke rettssaker
Og så satte guvernøren fart på den nye loven om hva alminnelige amerikanere kan si om luftforurensing.
Altså den som begrenser hva man kan del om luftforurensing i «Cancer Alley».
Flere miljøorganisasjoner har saksøkt delstaten Louisiana for å få omgjort loven.
Blant annet fordi det ifølge organisasjonene er et brudd på ytringsfriheten at man ikke kan si hvor høy luftforurensingen er, hvis man ikke har adgang til de statsautoriserte apparatene som kan måle den.
Saken er ennå ikke avgjort i retten, og Louisiana, med Jeff Landry i spissen, holder fast på retten til å lage lover om den slags.
Kontroversen om luftforurensing er for øvrig ikke den eneste saken hvor Landry har blitt gjenstand for massiv omtale.
Den saken som har tiltrukket seg mest oppmerksomhet, oppsto kort tid etter at han tiltrådte som guvernør i Louisiana og forsøkte å tvinge delstatens skoler til å henge opp plakater med bibelens ti bud i samtlige klasserom.
– Jeg elsker de ti bud i offentlige skoler, privatskoler og mange andre steder, for den saks skyld, skrev Donald Trump på Truth Social da han støttet ideen i juni 2024.
Etter dette har Jeff Landry gjort seg bemerket i en rekke andre merkesaker på den amerikanske høyrefløyen.
Han har for eksempel fått vedtatt en lov om at man kan bære skjulte skytevåpen i Louisiana, undertegnet en lov som begrenser diskusjoner om seksuell orientering og kjønnsidentitet i skolene og oppfordrer borgere til å anmelde biblioteker som gir barn tilgang til materiale om LGBTQ-miljøet.
Han har også gitt ordre om at Louisiana igjen skal henrette dødsdømte fanger, etter et tiårs pause.
Første henrettelse skjedde med nitrogengass 18. mars 2025.
Den ble overvært av to journalister, som beskrev hvordan det tok 19 minutter med voldsomme kramper før den dømte drapsmannen Jessie Hoffman døde, og henrettelsesmetoden er i etterkant blitt gjenstand for søksmål for å krenke Hoffmans rettigheter.
Også denne saken behandles i domstolene.
Så hvor mye tid Jeff Landry får til å konsentrere seg om Grønland, gjenstår å se.
Denne artikkelen ble først publisert hos TV 2 Danmark.
English (US)