2 hours ago
2
Mandag kan EU reise en helt ny tollmur mot Norge. UD løftet det som en hastesak allerede i februar.
Publisert 16.11.2025 16:35
Saken oppsummert
- EU vurderer å innføre beskyttelsestiltak som kan ramme norsk eksport.
- Norge har forsøkt å påvirke EU for å unngå toll på ferrolegeringer.
- Ferrolegeringer er viktige for norsk industri og utgjør en stor del av eksporten til EU.
- Avstemningen i EU om forslaget finner sted mandag, og Norge frykter utfallet.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
«Skulle EU vurdere beskyttelsestiltak, er det kritisk avgjørende at tiltakene utformes slik at de ikke rammer Norge.»
Det skrev fagsjef Harald Andreassen i Utenriksdepartementet i instruks datert 11. februar i år.
Instruksen gikk til alle norske ambassader i EU-land.
Dagen i forveien hadde USAs president Donald Trump detonert sin første store tollbombe etter returen til Det hvite hus: en global toll på 25 prosent på stål og aluminium.
Hjemme i Norge sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at det som gjorde ham mest urolig, var risikoen for mottiltak i EU som også kunne ramme Norge.
– Det må vi gjøre alt vi kan for å unngå, sa han.
Marsjordre
I instruksen fra Utenriksdepartementet ble det slått full alarm.
«Det vil være sentralt for Norge å etablere et særlig tett samarbeid med EU-siden for å legge til
rette for at responsen på eventuelle amerikanske initiativer, rettet mot enten EU eller Norge, i minst
mulig grad truer det felles indre marked eller EØS-avtalen», skrev Andreassen.
Han ga diplomatene en klar marsjordre:
«Ambassadene anmodes på denne bakgrunn om å be om et møte med ansvarlige på passende nivå i departementer som har ansvar for EØS-avtalen og/eller Europa-politikk. Ambassaden bør ta sikte på personer med innflytelse i EU-sidens beslutningsprosess. Møtet bør finne sted så snart som mulig.»
Det ble også utarbeidet en såkalt pm – en diplomatisk «huskelapp» – som ambassadene ble bedt om å legge igjen i møtene sine.
I pm-en, som TV 2 har lest, forklarte Norge, Island og Liechtenstein hvorfor de mente tollmurer ikke hører hjemme i EØS.
Hastesak
I instruksen fra UD ble samtidig én spesiell sak trukket fram – nemlig ferrolegeringer.
UD viste til at Norge er en stor produsent av ferrolegeringer, en type jernprodukter som er viktige i produksjonen av stål. Ferrolegeringer produseres ved en rekke smelteverk i Norge, bedrifter som utgjør hjørnesteinsbedrifter i flere lokalsamfunn, og som til sammen har mer enn 2000 ansatte.
I dag står Norge for over 40 prosent av ferrolegeringene som importeres til EU.
I instruksen til ambassadene forklarte Andreassen problemet slik:
«I den såkalte ferrolegeringssaken igangsatte Europa-kommisjonen rett før jul undersøkelser med sikte på å innføre beskyttelsestiltak for en rekke ferrolegerings- og silisium-produkter. Skulle EU ende med beskyttelsestiltak som rammer produkter fra Norge, vil det kunne skape en svært uheldig presedens, som vil gjøre det vanskeligere å få gjennomslag for norsk syn i senere saker om beskyttelsestiltak.»
Målet var unntak:
«Vi mener produkter fra Norge, som del av det indre marked, ikke kan være del av en varestrøm som skader det samme markedet.»
Avstemning mandag
Mandag faller dommen.
Da skal EUs medlemsland nemlig stemme over EU-kommisjonens forslag i saken.
Går forslaget igjennom, vil en beskyttelsestoll på ferrolegeringer tre i kraft allerede tirsdag 18. november. Forslaget legger ikke opp til noe unntak for Norge.
Etter det TV 2 kjenner til, legger norske myndigheter nå til grunn at slaget er tapt. Lobbykampanjen har ikke lyktes.
Likevel har den diplomatiske innsatsen fortsatt helt til det siste, og Norge fikk ekstra tid på seg da avstemningen i saken ble utsatt. Den opprinnelige planen var at beslutningen skulle tas fredag ettermiddag.
Det er også kjent at medlemslandene har vært splittet i saken.
Skal forslaget gå igjennom, må det få støtte fra minst 15 medlemsland som til sammen representerer minst 65 prosent av EUs befolkning.
English (US)