– Uten sidestykke

2 hours ago 2



I fem uker har Morten Rostrup jobbet for Leger uten grenser ved al-Aqsa-sykehuset i byen Deir al-Balah på Gaza.

Han kom til Gaza mens kampene raste, og har vært vitne til hvordan det har gått fra krig med daglige bombeangrep, til en skjør våpenhvile – med enkelte kamputbrudd.

– Det viktigste er at det ikke har vært flere angrep siden det siste store for en uke siden, sier Rostrup til TV 2.

Han sier det nå er en kime av håp om fred blant dem han snakker med på Gaza, og tør ikke tenke på konsekvensene dersom krigføringen skulle gjenopptas.

– Folk er utslitte og de har ingenting å gå på inn i en ny krig. Verken fysisk eller mentalt. Det vil være et enormt tilbakeslag for dem.

 Leger uten grenser
PÅ JOBB: Morten Rostrup har jobbet ved al-Aqsa-sykehuset i Deir al-Balah i fem uker. Foto: Leger uten grenser

Den erfarne legen har jobbet i noen av verdens verste krigs- og katastrofesituasjoner, men ukene i Gaza har gjort sterkt inntrykk.

– Det jeg har opplevd her er uten sidestykke i forhold til det jeg har sett før. Så mye lidelse, så mange sivile – kvinner og barn som kontinuerlig lider – det har gjort sterkt inntrykk, sier Rostrup.

Haster med evakuering

Rostrup forteller om en dramatisk økning i pasienter med kroniske sykdommer som ikke har fått behandling på lang tid.

– Veldig mange av de med kroniske sykdommer hadde ikke kommet til sykehuset før, fordi sykehusene har vært overfylte med skadede. Vi må regne med at veldig mange faktisk har dødd. Folk med kreft får ikke behandling, og pasienter med sukkersyke kommer inn i diabetes-sjokk.

Han peker på et enormt medisinsk etterslep, og sier det haster å få på plass et system med medisinsk evakuering. 

 Mahmoud Issa/Reuters/NTB
FLYKTNING: En internt fordrevet kvinne sitter utenfor teltet sitt i Gaza. Foto: Mahmoud Issa/Reuters/NTB

Der mener Rostrup og Leger uten grenser at også Norge må stille opp i større grad enn de gjør.

– Det finnes nå rundt 15.000 pasienter som trenger mer avansert medisinsk behandling. Og det får de ikke her, sier Rostrup.

– Det å få evakuert ut pasientene slik at de får riktig medisinsk behandling er veldig viktig.

Ikke nok nødhjelp

Våpenhvilen skulle føre til at nødhjelp flommet inn i den tett befolkede enklaven, hvor hungersnød ble bekreftet i august. 

Ifølge avtalen skulle det transporteres inn 600 lastebiler daglig.

– Dette har vi ikke sett noe til, sier Rostrup.

Han får støtte fra Verdens matvareprogram (WFP) som rapporterer at bare halvparten av den nødvendige matmengden kommer inn.

Ifølge FN er én av ti barn i Gaza som undersøkes fortsatt akutt underernærte, og over tusen barn viser den mest alvorlige formen for underernæring.

 Bashar Taleb/AFP/NTB
IKKE NOK NØDHJELP: Palestinere står i kø for å få tak i mat i landsbyen Al-Zawayda, sentralt i Gaza. Foto: Bashar Taleb/AFP/NTB

Rostrup får ikke inn disse barna til akuttmottaket på sykehuset der han jobber, men sier:

– Jeg ser at mange pasienter er veldig tynne.

– Barn med underernæring kommer ikke inn på akutten der jeg jobber, men jeg ser barn som er opplagt underernærte, og som kommer inn for andre skader, sier Rostrup.

Likevel har det skjedd en liten forbedring etter at våpenhvilen trådte i kraft. Ifølge FN rapporterer halvparten av familiene i Gaza at det er bedre tilgang på mat, særlig i sør. 

Husholdningene i sør spiser nå i gjennomsnitt to måltider om dagen, opp fra ett i juli, opplyser FN.

Israel hevder de oppfyller sine forpliktelser under våpenhvileavtalen. De anklager Hamas-krigere for matmangelen og beskylder dem for å stjele matbistand før den kan distribueres – noe gruppen benekter.

Bekymret for vinteren

Samtidig finnes det kommersielle markeder med mat, forteller Rostrup. Men maten som er der, er altfor dyr for folk flest.

En kilo kylling kan koste mellom 300–400 kroner, en kilo bananer 70–80 kroner.

– Det er veldig mange som er veldig fattige i Gaza. Folk har ikke råd til å kjøpe mat, sier Rostrup.

Han forteller at han daglig ser lange køer av folk som står i vannkø eller for å få tak i brød ved Verdens matvareprograms bakeri utenfor sykehusområdet.

Rostrup advarer mot hva vinteren vil bringe:

– Vintrene i Gaza kan være rå og kalde. Det bor 1,8–1,9 millioner mennesker i telt. Kommer det regn og kulde, vil vi få mange pasienter med alvorlige infeksjoner, sier Rostrup.

 Mahmoud Issa7Reuters/NTB
HULLETE: En kvinne viser frem det slitte teltet sitt i Gaza. Det haster å få inn mer solide telt til vinteren setter inn. Foto: Mahmoud Issa7Reuters/NTB

FN anslår at rundt 80 prosent av all bygningsmasse på Gaza er ødelagt eller skadet.

Flyktninghjelpen, som leder en gruppe organisasjoner som arbeider med boligmangelen i Gaza, anslår at 1,5 millioner mennesker trenger husly. 

Store mengder telt, presenninger og relatert hjelp venter fortsatt på å komme inn, i påvente av israelske godkjenninger.

– Hele Gazastripen ser ut som en stor flyktningleir med tusenvis av telt overalt. Hygienen er også veldig dårlig. Det er mye hudinfeksjoner, skabb blant annet, sier Rostrup.

 Abdel Kareem Hana/AP/NTB
ENORMT BEHOV: Flyktninghjelpen anslår at 1,5 millioner mennesker i Gaza trenger husly til vinteren. Foto: Abdel Kareem Hana/AP/NTB

Han forteller at Israel nekter å slippe inn latriner fordi de mener det er såkalt «dual use».

Betegnelsen «dual use» betyr at Israel mener at gjenstandene også kan brukes til militære formål.

– Det er helt uakseptabelt, sier Rostrup.

Livet er også veldig vanskelig for helsepersonellet som har egne familier å ta seg av.

– Til og med leger og sykepleiere på sykehuset bor i telt. Flere av dem bor under ganske kummerlige forhold, sier han.

Gravide Fatima ble slått og sparket av bosetterne

Read Entire Article