Utleier krevde høyere leiepris til flyktninger

Ved første øyekast så denne annonsen på Finn.no helt ordinær ut, med store lyse rom, i et rolig område. 

Men blar man litt lenger ned, i beskrivelsen av boligen, dukker denne setningen opp:

«Flyktninger kan vurderes, men da med et tillegg på 2000 kroner i måneden». 

TV 2 har vist annonsen til Anne-Rita Andal, leder i Leieboerforeningen. Hun er ikke overrasket over det som kommer frem der. 

– Denne praksisen her er slettes ikke uvanlig.

– Vi kjenner til mange tilfeller der det er høyere pris til flyktninger. Men det er sjelden det skrives så eksplisitt, sier Andal. 

Kort tid etter at annonsen ble lagt ut, har utleieren fjernet teksten fra beskrivelsen. 

TV 2 har tatt kontakt med utleieren. Vedkommende ønsker ikke å kommentere bakgrunnen for teksten.

En utfordring i systemet

Det finnes ingen tall på omfanget av forskjellsbehandling i det norske leiemarkedet.

Derfor mener Andal at det trengs tydeligere rammer og regler for å forhindre at slik praksis brer om seg.

– Det at folk generelt leier ut på slike vilkår, vitner om en grov systemsvikt i den boligsosiale politikken. Denne svikten gjør det mulig for utleiere å utnytte systemet, hevder Andal. 

LEDER: Anne-Rita Andal, leder for Leieboerforeningen, mener annonsen viser til en grov systemsvikt. Foto: Kirsten Randers-Pehrson

Praksisen er heller ikke ulovlig, påpeker hun. 

– Hvis en utleier hadde skrevet i annonsen at ukrainske flyktninger eller flyktninger med muslimsk tro ikke ble godkjent, hadde det vært diskriminering.

Ifølge husleieloven § 1–8 er det ulovlig å nekte noen bolig på bakgrunn av blant annet kjønn, etnisitet, religion, eller funksjonsnedsettelse.

Det står ingenting om flyktninger eksplisitt i loven. Dermed er det juridisk ikke diskriminering, forklarer Andal.

– Jeg ville likevel ha opplevd en slik annonse som diskriminerende. Det er sårende å lese at man oppleves som en større belastning enn andre, legger hun til.

Andal mener det nå er behov for en endring i leie- og boligmarkedet som bedre tilrettelegger for vanskeligstilte. 

– Jeg håper Riksrevisjonen vil komme på banen og undersøke hele dette systemet der vanskeligstilte på boligmarkedet blir bosatt, utdyper hun.

– Dyrt å være fattig

Jardar Sørvoll, leder ved BOVEL senter for bolig- og velferdsforskning, forteller også at forskjellsbehandling finnes i leiemarkedet. 

– De som har minst fra før, må ofte betale mer. Det er et stort paradoks. Ved å utnytte sårbare grupper kan de presse prisene høyere, legger han til. 

Ifølge forskeren, legger utleiere ofte på et slags «risikopåslag» på leien. Noe som gjør den dyrere.

FORSKER: Jardar Sørvoll, leder ved BOVEL senter for bolig- og velferdsforskning, sier at dette absolutt viser til at forskjellsbehandling skjer på leiemarkedet. Foto: Gøril Kvamme Løset

– Utleierne regner med at det er en større sjanse for at ressurssvake personer gjør slitasje på leiligheten eller sliter med å betale for boligen, sier han og legger til:

– Kort sagt er det dyrt å være fattig på leiemarkedet. 

En samfunnsøkonomisk analyse fra 2023 viser også hvordan forskjellsbehandling kommer til syne på leiemarkedet. 

I et felteksperiment opprettet forskere fiktive profiler med enten et norskklingende eller arabiskklingende navn, i eller uten jobb.

– Der kan man se at et arabiskklingende navn fikk færre positive svar enn et norskklingende navn. Flere utleiere foretrekker altså folk med norsk navn og fast jobb, ifølge studien, sier Sørvoll.

Kommunene mangler boliger

Likevel mener han at det er vanskelig å gjøre noe med problematikken. 

– I et presset marked, der mange konkurrerer om boligene, er det lettere for utleiere å være selektive. Derfor er det aller viktigste å legge til rette for flere utleieboliger. 

Også Andal mener mangelen på kommunale boliger er en sentral årsak, særlig når det gjelder flyktninger. 

– 90 prosent av kommunene oppgir i en undersøkelse at de mangler kommunale boliger til flyktninger. Da er det flere private utleiere som leier ut boligene sine ekstra dyrt, sier hun. 

Kommuner har ansvar for å finne bolig til flyktninger, enten det er på det private markedet eller det offentlige. 

Men mange kommuner sliter med å dekke etterspørselen. 

– Kommunene har betydelige utfordringer med å tilby utleieboliger til alle som trenger det, både flyktninger og andre utsatte grupper, bekrefter Are Martin Sauren, kommunikasjonsdirektør i Husbanken. 

Regjeringen lover grep 

Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng forteller at regjeringen er klar over at det er press i leiemarkedet. 

– Det er dessverre noen useriøse aktører som benytter anledningen til å stille urimelige eller ulovlige vilkår, sier Stenseng. 

Samtidig forklarer hun at private utleiere er en viktig del av boligmarkedet, og de fleste opptrer seriøst og ansvarlig. 

JOBBER MED SAKEN: Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng, forteller at regjeringen har lagt frem fem grep for et bedre leiemarked. Foto: Erik Monrad-Hansen / TV 2

– Men et presset marked gjør det mulig for noen å stille urimelige vilkår, og det tar regjeringen tak i, sier Stenseng. 

For å møte dette har regjeringen nylig presentert fem hovedgrep som skal styrke botryggheten, øke tilbudet i leiemarkedet og forbedre håndhevingen av husleieloven.

– Leietakere skal sikres gode og trygge boforhold, samt styrkede rettigheter. Det er behov for flere utleieboliger i trygge og stabile bomiljøer over hele landet, sier Stenseng.

Statsråden oppfordrer også flere til å ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet, dersom de føler seg forskjellsbehandlet.